Det Norske Akademis Ordbok

ytterlig

ytterlig 
adverb, adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y`t:ərli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt útarliga (adverb) 'langt ute', jf. tilsvarende eldre dansk form uderlig 'langt ute' og dansk form yderlig, hvor første vokal (y) og overført betydning trolig er påvirket av middelnedertysk ūterlich 'ytterst, utad', ūterlīken 'utvendig, overordentlig, ytterst'; se også ytterligere; jf. dessuten ytter- og ytre
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
adverb, foreldet
 langt ute mot kant, rand, ende, spiss e.l.
2 
mest som adjektiv, foreldet
2.1 
også overført
 utvendig
; overfladisk
2.2 
ytterliggående
2.3 
om opptreden, situasjon
 preget av heftighet, håndgripeligheter eller (også) hissig ordveksling
2.4 
uvanlig stor
; særdeles stor
3 
gradsadverb, nå sjelden
 i høy, høyeste grad
; svært
; ytterst
1 
adverb, foreldet
 langt ute mot kant, rand, ende, spiss e.l.
EKSEMPEL
  • vasen står for ytterlig på bordet
SITATER
2 
mest som adjektiv, foreldet
2.1 
også overført
 utvendig
; overfladisk
 | jf. ytterlighet
SITAT
  • paven og hans tilhængere opholdte sig ved smaa yderlige ting
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 168 1822)
2.2 
ytterliggående
SITAT
2.3 
om opptreden, situasjon
 preget av heftighet, håndgripeligheter eller (også) hissig ordveksling
SITATER
  • voldsomme, yderlige scener med gutterne
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 330)
  • adverbielt
     
    [hustruen hans] fik fortalt ham, hvor yderligt det var gaaet
     (Jonas Lie Rutland 124 1880)
2.4 
uvanlig stor
; særdeles stor
SITATER
  • [han] indgjød yderlig respect
     (Jonas Lie Den Fremsynte 47 1873)
  • i superlativ
     
    Magnhild stod tilbage i den yderligste forbauselse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 108)
     | største, størst tenkelige, ytterste
3 
gradsadverb, nå sjelden
 i høy, høyeste grad
; svært
; ytterst
SITATER
  • det er yderligt ubehageligt, at man heller ikke her kan være fri for harcellister
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 473)
  • Magnhild blev yderlig forskræmt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 98)
  • yderlig få
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 256)
  • være yderlig forsigtig
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 95 1886)
  • enten yderlig fyldig, eller yderlig mager
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 151)
  • hun var yderlig overtroisk og underlig af sig
     (Jonas Lie Den Fremsynte 45 1873)
  • med ytterlig knapt flertal
     (Norsk Biografisk Leksikon I 23 1923)
  • [provianten] fordeltes i yderlig smaa portioner
     (Morgenbladet 1929/197/3/5)
  • jeg husker en eldre frontsoldat, litt invalid, og ytterlig nervøs virket han
     (Samtiden 1946/19)
  • at [Camilla Collett] var ytterlig egocentrisk, stri, grenseløst taktløs og grenseløst vanskelig er likesom glemt
     (Bok og bibliotek 1947/458)