Det Norske Akademis Ordbok

riksmarskalk

riksmarskalk 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter fransk maréchal d’empire; jf. riks-
BETYDNING OG BRUK
1 
især om eldre franske forhold eller forhold under den tyske nasjonalsosialismen
 general av høyeste grad
; marskalk
EKSEMPEL
  • riksmarskalk Hermann Göring
2 
især om eldre svenske forhold
 hoffmarskalk
SITAT
  • kongen fikk riksmarskalk og flere kammertjenere, nye livleger og predikanter
     (Toril Brekke Bergskatt 127 2004)