Det Norske Akademis Ordbok

kjede

Likt stavede oppslagsord
kjede 
substantiv
BØYNINGet / en; kjedet / kjeden, kjeder
UTTALE[çe:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kede, parallellform av kedene, fra latin catena; se også kjede (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
sammenhengende, båndlignende rekke av ledd (især av metall og oftest i form av ringer) som er stukket inn i hverandre eller forbundet på annen måte
 | jf. halskjede, ordførerkjede, urkjede, sykkelkjede
EKSEMPEL
  • henge et kjede rundt halsen
SITATER
  • jeg pyntet deg med smykker, ga deg armbånd rundt hånden og kjede om halsen
     (Esek 16,11)
  • [en diakonisse i sort] med et sølvkors i kæde på brystet
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 30 1899)
  • jeg tager kjæden af og smider uret i sjøen
     (Jonas Lie Rutland 63 1880)
  • de klemte paa luftringene … og undersøgte kjederne [på syklene]
     (Sfinx Vi og Voreses 156 1899)
  • mitt eneste smykke, et lite gullkors med tilhørende kjede
     (Inger Hagerup Det kommer en pike gående (1989) 35)
  • hun hadde smykkene etter moren. Kjedet og armbåndet hun hadde fått til konfirmasjonen!
     (Toril Brekke Sara 26 2001)
UTTRYKK
storkors med kjede
høyeste grad av storkors, kjennetegnet ved en halskjede
ingen kjede er sterkere enn sitt svakeste ledd
ordtak