Det Norske Akademis Ordbok

knall-

knall- 
sammensetningsledd
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til knall eller knalle
BETYDNING OG BRUK
1 
forsterkende, muntlig
 av høyeste grad
; super-
 | jf. knallende
EKSEMPEL
  • knallfin, knallgod, knalltøff, knallsterk
2 
muntlig
 av beste sort
SITATER
  • [det] kommer til å gi knall-PR
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 86 1989)
  • [han] sa at det kom til å bli en knallkveld
     (Arne Svingen Karisma 82 2002)
3 
om farge
 kraftig og ren
EKSEMPEL
  • knallblå, knallrød, knallgul