sentiment
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; sentimentet, sentimenter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sentimentet
ubestemt form flertall
sentimenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[saŋtima´ŋ:], [sentime´nt]
ETYMOLOGI
fra fransk sentiment, av eldre fransk sentement, av middelalderlatin sentimentum, til latin sentire; jf. engelsk sentiment
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
følelse
2
(følelsesbetont) oppfatning
| jf. markedssentiment
SITATER
-
mot sine foreldres subjektive meninger og deres sentiments reagerer de fleste barn(Samtiden 1935/169 Sigrid Undset)
-
så er da såre følelser – eller rettere sagt, sentiment – i aller høyeste grad [kunstneren Ross] Bleckners domene(Aftenposten 15.06.1995/36)