Det Norske Akademis Ordbok

utsøkt

utsøkt 
adjektiv
UTTALE[u:´tsøkt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av utsøke
BETYDNING OG BRUK
utvalgt og av høyeste kvalitet
 | jf. søke seg ut
EKSEMPLER
  • utsøkte viner
  • et utsøkt måltid
SITATER
  • [skipet] må selvfølgelig bygges af udsøgte materialer
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 25 1897)
  • syv utsøkte hester
     (Sigrid Undset Korset 32 1922)
  • utsøkte og kostbare geværer
     (Nationen 1933/60/6/6–7)
1.1 
som er søkt gjort så fin, så fullkommen som mulig
EKSEMPEL
  • en utsøkt fornærmelse
SITATER
1.2 
usedvanlig fin, elegant e.l.
SITATER
1.3 
som i uvanlig, i høyeste grad er det som det tilføyde substantiv betegner
SITAT
  • den fuldkomneste udsøgte modsætning
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 30 1858)
1.4 
brukt forsterkende til nedsettende betegnelser
 som er det betegnelsen angir i uvanlig høy grad
 | jf. erke-
SITATER
  • man [skulle] virkelig … faa en frygtelig og utsøkt rystelse i sit hjerte ved at overvære, hvorledes et menneske sætter sit liv paa spil
     (Sven Elvestad Aar og dag 113 1913)
  • saken er den at du har altfor meget fred, din utsøkte klovn
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 18 1929)
  • en utsøkt pøbel
     (Aftenposten 1937/633/7/2 Kristian Elster d.y.)
brukt som adverb
 som er søkt gjort så fullkomment som mulig
EKSEMPEL
  • utsøkt høflig
SITAT
2.1 
som gradsadverb
SITATER
  • [italienergutten] var utsøkt svartøiet
     (Sigrid Undset Jenny 365 1911)
  • konsul Coldevin hadde været saa utsøkt venlig at være til tjeneste hele natten
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 138 1913)