BETYDNING OG BRUK
1
som mangler, har lite vett
; (i høyeste grad) uforstandig
; ufornuftig
SITATER
-
disse ubetænksomme, vetløse sælgere
-
det var synd paa Baard som var gift med slik en vild og vettløs kvinde
1.1
ufornuftig, naiv (på grunn av mangel på livserfaring)
| jf. dum
SITATER
-
i vetløse uskylds lyst er ei gift; men naar vet sig iiskoldt vil blande med brunst
-
jeg var ung og vetløs
-
hun lest ikke regne ham for mere end en vetløs gutunge
-
hine spermier som i vettløs drift tar têten under invasjonen
-
den vettløse forelskelsen hans i farens kjæreste
-
[jeg var] for ung, for vettløs(Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
1.2
ubesindig (på grunn av
redsel, sinne e.l.)
SITATER
-
han var ør og vettløs
-
semla hopper. Den er fullstendig vettløs av angst
-
de skrek vettløst opp mot de glitrende våpen
2
som vitner om uforstand
; ubetenkt
; uheldig
| jf. uvettig
EKSEMPLER
-
sjåføren kjørte vettløst
-
vettløs tale, fremferd
SITATER
-
de aner det vetløse ved foretagendet
-
kan du fare frem saa vetløst
-
at du kunde – stelle dig saa – vettløst uvorrent!
-
vettløse flyvninger(Aftenposten 1936/568/1/6–7)
-
vettløs bruk av skattepenger(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
2.1
meningsløs
; urimelig
| jf. vanvittig
SITATER
-
blandt opdisciplinerede viljer forplanter intet sig hurtigere end respekt, – ofte den mest vetløse
-
vetløst slagteri av kvinder og oldinger og barn
-
den vetløse jammeren i hans sjæl
-
[NNs] ansvarsløse og vettløse beskyldninger mot journalistene(Dagbladet 1937/256/5/2–3)
-
den aldeles vettløse brutaliteten som utspillte seg på Grini i de septemberdagene i 1941(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)