Det Norske Akademis Ordbok

ytterste

ytterste 
adjektiv, adverb
Informasjon
BØYNINGytterste, ytteste
nøytrum
ytterste
flertall
ytteste
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[y`t:ərstə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
superlativ av ut og ytre; jf. norrønt ýztr; i denne betydningen etter nytestamentlig gresk eskhatos
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l.
; som ligger lengst borte, fjernest fra det midtre, sentrale sted eller område
1.1 
med partitiv betydning
 som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt
2 
som har plass, befinner seg lengst ute mot utvendig side, overflate
; som utgjør utvendig side, dekke, overflate
3 
især til substantivet dag
 sist (som avslutning på menneskes liv eller hele verdens, menneskehetens tilværelse)
4 
som (innenfor gruppe, fraksjon, parti) inntar, representerer det mest ytterliggående standpunktet, står lengst borte fra synet som regnes for middelveien, gjennomsnittet
5 
som representerer den mest fjerntliggende, sist aktuelle enheten, muligheten
; som befinner seg på slutten av en tenkt rekke av ledd (hvor det ikke går an å komme lenger)
; ultimat
6 
som forekommer, føles i høyest tenkelig grad
; så sterk, omfattende, dyptgående som mulig
; størst
; høyest
6.1 
prekær, overhengende, krevende i den grad at liv og eksistens står på spill
6.2 
brukt substantivisk
7 
som adverb
7.1 
lengst ute mot rand, grense, ende, utkant e.l. (særlig av sted, område eller i en angitt retning)
7.2 
lengst ute mot utvendig side eller overflate, som overflate, utvendig dekke
; utvendig
; utenpå
7.3 
som gradsadverb
 i høyeste grad
; svært
; ytterlig
UTTRYKKSFORTEGNELSE
1 
som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l.
; som ligger lengst borte, fjernest fra det midtre, sentrale sted eller område
EKSEMPEL
  • de ytterste øyene i Lofoten
SITATER
  • bibelspråk
     
    det ytterste mørke
     (Matt 8,12 eldre oversettelse; 2011: mørket utenfor)
  • rykke brødrene til hjælp på Slesvigs yderste grænser
     (Henrik Ibsen Catilina 6 1875)
  • der bode en underlig gråsprængt en på den yderste, nøgne ø
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
  • har du intet hørt og intet lært om det yderste mørkes rædsel?
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 243 1882)
  • vi befinder os i verdens utkant, i det ytterste øde
     (Bernt Lie Mot Overmagt 174 1907)
  • havet går hvitt og bryter på de ytterste grunner
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 77 1945)
  • beltespenna var flytta til det ytterste hølet
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 216 2007)
1.1 
med partitiv betydning
 som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt
SITATER
  • paa ytterste sørenden av øen laa bygden
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 9 1915)
  • [de] tok bare ned i fatene med de ytterste fingerspidser
     (Sigrid Undset Kransen 127 1920)
  • overført
     
    metafysiken tar fat der hvor videnskapen … ikke akkurat har rukket yterste spiss
     (Knut Hamsun Konerne ved vandposten 329 1920)
2 
som har plass, befinner seg lengst ute mot utvendig side, overflate
; som utgjør utvendig side, dekke, overflate
EKSEMPEL
  • fjerne det ytterste laget av malingen
SITAT
  • skal han ikke snart ta av seg den ytterste frakken?
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
3 
især til substantivet dag
 sist (som avslutning på menneskes liv eller hele verdens, menneskehetens tilværelse)
 | jf. dommedag
EKSEMPEL
  • den ytterste dag
SITATER
  • den som eter mitt [Jesu] kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag
     (Joh 6,54; 2011: den siste dag)
  • dette var den ytterste dag; nu snart falt stjærnerne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 80)
  • gør bod; den yderste dag er kommen!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 181 1872)
  • ve, det er skogens ytterste dag
     (Herman Wildenvey Filomele 16 1946)
     | tidspunktet for skogens undergang, ødeleggelse
  • det var paa den yderste tid
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 190)
  • i hennes ytterste time
     (Karin Sveen Hannas hus 51 1991)
     | da hun lå for døden
UTTRYKK
ligge på sitt ytterste
ligge på sitt siste, på dødsleiet
  • [min far] lå på sit yderste
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 61 1879)
  • nå ligger Olav på sitt ytterste
     (Anne-Lisa Amadou Å gi kjærligheten et språk 60 1994)
  • jf.
     
    verden er paa sit yderste!
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra gamle Dage 6 1871)
     | står foran sin undergang
de ytterste ting
 | de ytterste spørsmål
 (etter nytestamentlig gresk ta eskhata 'de siste ting')
1 
religion
 spørsmål som gjelder døden og tilstanden etter døden
  • [det er til stede] en trang til stadig inderligere fordypelse i de yderste spørsmaal
     (Morgenbladet 1931/392/9/3)
2 
de mest grunnleggende spørsmål (f.eks. om menneskets eksistens, universets opprinnelse)
  • når mennesker har strebet etter å finne svar på de ytterste spørsmål, da har de samtidig funnet fram til klare og endelige svar på en del andre spørsmål
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • tenk om elevene oppdaget hvor lite hun skjønte av de ytterste ting, hun som ikke kunne tenke slike tanker til ende
     (Sissel Lie Svart due 125 1997)
4 
som (innenfor gruppe, fraksjon, parti) inntar, representerer det mest ytterliggående standpunktet, står lengst borte fra synet som regnes for middelveien, gjennomsnittet
SITATER
  • i politikk stod han på ytterste høire fløi
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 76 1932)
  • ytterste venstre i Labour opponerer mot rustningsplanen
     (Dagen 1951/27/8/5)
5 
som representerer den mest fjerntliggende, sist aktuelle enheten, muligheten
; som befinner seg på slutten av en tenkt rekke av ledd (hvor det ikke går an å komme lenger)
; ultimat
EKSEMPEL
  • hevde et standpunkt til (den) ytterste konsekvens
SITATER
  • alle slags haandgribelige gjenstande kopieres ligetil de yderste detailler
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 154)
  • [vi] ankom i det yderste moment kl. 5
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 304)
     | i siste øyeblikk
  • [utnytte] jernbanekapasiteten til den aller ytterste grense
     (Morgenbladet 1956/269/13/3)
  • det grenseløse ubehaget de føler ved dette funnet, får sin ytterste markering i nattpotta som fortsatt står der
     (Edda 1998/206)
  • kvalitetsbegrepet [står tross alt] som den ytterste instans vi lytter til [i bedømmelse av litteratur]
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
     | jf. instans
  • en lyd som av en ballong noen har blåst opp til det ytterste og så slipper, kom ut av ham
     (Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 169 2006)
6 
som forekommer, føles i høyest tenkelig grad
; så sterk, omfattende, dyptgående som mulig
; størst
; høyest
EKSEMPLER
  • leve i (den) ytterste fattigdom
  • i (den) ytterste nød
  • saken er av ytterste viktighet
SITATER
  • jeg vil forfølge sejren med det yderste eftertryk
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 503 1873)
  • han syntes at være i den yderste vrede
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 52 1873)
  • alle [ventet] i yderste spænding paa garnbaadenes hjemkomst
     (Jonas Lie Gaa paa! 85 1882)
  • [de måtte] alle arbeide i den yderste tarvelighed
     (Alexander L. Kielland Fortuna 276 1884)
  • den yderste, knugende angst faldt over hende naar hun tænkte paa Simon
     (Sigrid Undset Kransen 112 1920)
  • mora hans må granske oss med den ytterste skepsis der vi står
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
  • en ytterste presisjon kombinert med et ytterste overskudd
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
6.1 
prekær, overhengende, krevende i den grad at liv og eksistens står på spill
SITATER
  • i den yderste nød og fare
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 219 1888)
  • når skib er i ytterste fare
     (Arnulf Øverland Tilbake til livet 40 1946)
  • et folk som i den ytterste prøvestund har vist sin vilje til demokrati
     (Morgenbladet 1956/258/2/1–2)
  • [vi skal] ikke bruke geværet uten i ytterste nødsfall
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
6.2 
brukt substantivisk
UTTRYKK
det ytterste man kan
alt man er i stand til, evner
; det beste man kan
  • folk sparte allerede nu paa foret, det ytterste de kunde
     (Sigrid Undset Kransen 292 1920)
gjøre sitt ytterste
gjøre alt man kan
; gjøre sitt beste
; sette alt inn (på)
  • pressen må gjøre sitt ytterste for, at konflikten kan forløpe uten større bitterhet
     (Tidens Tegn 1931/84/2/1)
  • pasienter med gjentakelsestvang kan gjøre sitt ytterste for å påtvinge seg selv skader og lidelse
     (Karsten Alnæs Sabina 296 1994)
  • vi skal gjøre vårt ytterste for å etterkomme dine behov
     (Ketil Bjørnstad Drift 368 1996)
  • man skulle gjøre sitt ytterste, men ikke overstråle
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
drive/bringe noen til det ytterste
drive noen til desperasjon, ubetenksomhet, mental instabilitet e.l.
  • De må ikke drive mig til det yderste, for ellers går det galt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 78 1874)
  • du [Tulla Larsen] har drevet meg til det ytterste! Jeg reiser langt langt bort!
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 264 1993)
  • som [Munch] selv skal skrive: alkoholens innflytelse bragte sinnets eller sjelens spaltning til det ytterste
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 226 1993)
til det ytterste
gradsuttrykk
 i aller høyeste grad
; like til overdrivelse
  • anstrenge seg til det ytterste
  • en til det yderste gaaende sparsommelighed
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 219)
  • Barbro irriteres til det yterste av denne debat
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 191 1917)
  • to til det ytterste inntrykksømme naturer
     (Tore Hamsun Knut Hamsun – min far 172 1952)
  • hun måtte skjerpe hjernen til det ytterste
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • [han var] til det ytterste korrekt
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 81 1998)
  • hun er lojal til det ytterste
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
7 
som adverb
 
ytterst
7.1 
lengst ute mot rand, grense, ende, utkant e.l. (særlig av sted, område eller i en angitt retning)
EKSEMPEL
  • stå ytterst på moloen
SITATER
  • yderst mod Norden lyser en ø
     (Andreas Munch Samlede Skrifter I 193)
  • silkesløjfen yderst på halen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 74)
  • jeg lå yderst på stupet
     (Henrik Ibsen Digte 127 1875)
  • villaene hadde klumpet sig sammen ytterst paa den lille halvø
     (Minda Ramm Valgaar 1 1909)
  • ytterst i ringen stod Kristin
     (Sigrid Undset Kransen 101 1920)
  • ytterst på brygga står han trofast i all slags vær
     (Arbeiderbladet 1955/282/14/3)
  • hun hørte hjemme på en liten øy ytterst i havgapet
     (Agnar Mykle Largo 27 1967)
  • leppene vibrerer så vidt, helt ytterst
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • han hadde sittet ytterst
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
7.2 
lengst ute mot utvendig side eller overflate, som overflate, utvendig dekke
; utvendig
; utenpå
EKSEMPLER
  • ytterst hadde han en tykk ulster
  • skifte klær fra innerst til ytterst
SITATER
  • [hun] kledde på seg, med en angoragenser ytterst
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)
  • ytterst var det tjæret filt, så lufttett linoleum, og enda et panel
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
7.3 
som gradsadverb
 i høyeste grad
; svært
; ytterlig
EKSEMPLER
  • ytterst få
  • ytterst ubehagelig, pinlig, vanskelig
  • ytterst motvillig
  • det var da ytterst merkelig
  • fenomenet er ytterst lite beskrevet
SITATER
  • et yderst uheldigt forsøg
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 81 1873)
  • [samene] er næsten alle små, yderst venlige
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 212)
  • [hundene] havde fordrevet tiden paa en yderst tiltalende maade
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 294 1903)
  • det er yderst beklageligt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 176)
  • min opmærksomhed var yderst vag
     (Knut Hamsun Sult 276 1890)
  • ytterst interessant er det å se, at også kvinnene med stort flertal er gått mot forbudet
     (Morgenbladet 1932/5/4/1)
  • en av de ytterst sjeldne aftener [i konsertsalen]
     (Nationen 1934/252/3/4)
  • det parti hvorfra [regjeringen] er utgått, har været ytterst konsekvent
     (Nationen 1940/97/3/1)
  • å gå opp i en hodeduell er som å skulle stupe. Han gjør det ytterst nødig
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • Edvard Rønning junior var en ytterst korrekt ung mann
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
  • det er ytterst betenkelig at Lone og Anna har en så sterk innvirkning på hverandre
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
  • jeg er ytterst forsiktig
     (Gaute Heivoll Rottefangeren fra Sorø 7 2018)
  • ytterst langsomt ble kista senket
     (Steffen Kverneland En frivillig død 32 2018)
  • [jeg var] en ytterst alvorlig fjortenåring
     (Jan Grue Jeg lever et liv som ligner deres 7 2018)