Det Norske Akademis Ordbok

fullmyndighet

fullmyndighet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av fullmyndig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
jus, om eldre forhold
 høyeste grad av myndighet
; det å ha full råderett over egen eiendom
SITAT
  • naar han nu tok hende i armene sine, var det som han holdt i pantet paa sin fuldmyndighet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 59 1925)