fullmyndighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av fullmyndig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
jus, om eldre forhold
høyeste grad av myndighet
; det å ha full råderett over egen eiendom
SITAT
-
naar han nu tok hende i armene sine, var det som han holdt i pantet paa sin fuldmyndighet