Det Norske Akademis Ordbok

bejae

bejae 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbejaet, bejaet, bejaing
preteritum
bejaet
perfektum partisipp
bejaet
verbalsubstantiv
bejaing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beja:´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og en avledning av ja; etter tysk bejahen
BETYDNING OG BRUK
nå ofte spøkefullt
 si ja til
; bekrefte
 | jf. livsbejaende
EKSEMPEL
  • bejae noe
SITATER
  • han tog hendes bævende taushed for et bejaende svar
     (Andreas Munch Samlede Skrifter IV 481)
  • billettøren bejaede spørgsmaalet
     (Stein Riverton Manden i Maanen 133 1907)
  • det er jo så at dere har tenkt å gifte dere? Jeg bejaet det
     (Gunnar Larsen To i Oslo 145)
  • [tiltalte har] hele tiden bare «be-jaet» hva politimannen påla ham under avhørene
     (Aftenposten 1983/21/20/3)
  • både din far og jeg bejaer at du har bestemt deg for det medisinske studium
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • å benekte hele historien er i høyeste grad å bejae den
     (klassekampen.no 04.10.2003)