idioti
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; idiotien / idiotiet 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
idiotien / idiotiet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[idioti:´]
ETYMOLOGI
avledet av idiot
BETYDNING OG BRUK
1
dumhet
; tåpelighet
; tull og tøv
SITATER
-
dette her er idioti
-
du henflyter i idioti og stemning
-
den høyeste grad av dumhet naturligvis, ren idioti
-
en uforglemmelig bok om menneskelig idioti
-
et blikk fullt av forbauselse over idiotien vi ble servert fra scenen(Jon Refsdal Moe Rant 2 148 2019)
2
foreldet, tidligere fagterm
alvorligste form for psykisk utviklingshemning
SITAT
-
har man trang til en særbetegnelse utenfor «sindsyk» for den klasse av aandsvake, som er at regne for sindsyke, har man jo ordet idioti, som ingen vil ta feil av og som findes paa asylernes lister(Tidsskrift for Den norske lægeforening 1918/518)