Det Norske Akademis Ordbok

fødder

70 treff

  • englefull

    adjektiv full av engler ...
  • gruekant

    substantiv kant av grue ...
  • femfingret

    adjektiv som har fem fingre ...
  • svulne

    verb bli svullen, svulme ...
  • dagblå

    adjektiv blå som klar daghimmel ...
  • korduanshose

    substantiv bukse av korduan ...
  • kroknese

    substantiv krokete nese ...
  • smørtønne

    substantiv tønne med eller til smør jf. smørbutt ...
  • bygdepave

    substantiv mann som har stor makt i en bygd jf. pamp, bypave ...
  • jernsko

    substantiv jernbeslått sko, hestesko ...
  • sabelgeheng

    substantiv geheng, belte til å bære sabel i ...
  • sittefjel

    substantiv fjel, brett til å sitte på, brett i vev til å sitte på under arbeidet ...
  • rundslipe

    verb gjøre rund ved sliping, slipe (kniv) slik at den ikke får skarp egg til forskjell fra eggslipe ...
  • tusse

    substantiv padde ...
  • svartrandete

    adjektiv som har svarte render, kanter, som har svarte render, striper ...
  • tetøy

    substantiv teservise ...
  • bayerbek

    substantiv bek brukt i bygningsarbeid (og bitevis til tygging) ...
  • solbar

    adjektiv åpen, utsatt for stråler fra solen, jf. lysbar, kjennetegnet av sol fra skyfri himmel ...
  • fremvise

    verb vise frem ...
  • proteusaktig

    adjektiv som på grunn av sine stadige forandringer ligner, minner om Proteus jf. kameleonaktig ...
  • beksømsko

    substantiv sko hvor sålen og mellomsålen er sydd fast i det utbrettede overlæret med bektråd jf. beksømstøvel ...
  • keiserstad

    substantiv by hvor en keiser residerer ...
  • skirsel

    substantiv (kristen, rituell) renselse for skyld, eller som bevis på eller vitne om gudsdom, ed e.l. ...
  • brødsmule

    substantiv smule av brød, mat ...
  • hevnlyst

    substantiv lyst til å ta hevn ...
  • linnorm

    substantiv kjempestor, menneskeetende slange eller drage ...
  • fotjern

    substantiv fangejern til å legge om foten jf. helde ...
  • whiskers

    substantiv kinnskjegg, trådformet énkrystall, oftest av metalloksid eller metallkarbid ...
  • fremgå

    verb gå, bevege seg frem (av), strømme frem (av), utgå fravise seg som resultat (av) ...
  • overlag

    adverb overordentlig ...
  • maktesløs

    adjektiv (som er) uten mulighet til å gripe inn i eller forhindre en ufordelaktig situasjon eller utvikling ...
  • besiktige

    verb ta (nøye) i øyesyn for å undersøke eller kontrollere ...
  • umotivert

    adjektiv som det ikke er angitt eller finnes (påviselig, fornuftig) begrunnelse for eller grunn til, som inntrer, viser seg plutselig og påfallende, uten grunn (i helhet, sammenhen...
  • forfrossen

    adjektiv frosset, skadet av frost, som fryser sterkt ...
  • vingård

    substantiv (inngjerdet) mark, område hvor man dyrker vindruer, yrke, etat e.l. som man arbeider i eller for ...
  • grunnlag

    substantiv det underste og bærende lag, noe man kan bygge (videre) på, grunnlagsskyting ...
  • tangent

    substantiv rett linje som berører en kurve i et enkelt punkt, bilvei som passerer, tangerer (utkanten av) et sted, smal list som via en mekanisme utløser en tone når den pr...
  • klamre

    verb klynge seg til, jf. omklamre, holde, gripe fast ...
  • sløv

    adjektiv som ikke biter, kraftløssjelelig svekket (særlig på grunn av sinnslidelse, sykdom eller alderdom), uoppmerksom, avstumpet ...
  • undersått

    substantiv person i egenskap av innbygger, statsborger i et land, med tanke på de forpliktelser vedkommende har overfor landets overhode, person som er underordnet en annen ben ...
  • utruste

    verb utstyre (til et visst formål), ruste seg, rustet forsyne med våpen og annet materiell og sette i kampdyktig stand, utstyrt, begavet (av naturen, skjebnen, med bestemte &a...
  • verk

    substantiv murrende (giktlignende) smerte, jf. hodeverk, ryggverk, tannverk, murrende sjelelig pine, uro, bekymring, savn e.l., (byll med) betennelsematerie ...
  • snappe

    verb bite, nappe (etter) med rask, plutselig åpning av munnen, gripe raskt og plutselig, si noe, svare på en rask, frekk måte ...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • evighet

    substantiv det å være, vare, gjelde evig, tidsrom som er uten begynnelse og/eller ende, uendelig tidsrom etter den tid man lever på jorden tid, tidsrom som varer eller har var...
  • fornem

    adjektiv viktig, av høy byrd eller samfunnsstilling, som er karakteristisk for overklassen, som vitner om edel smak, stiv ...
  • nyte

    verb få, ha (fordel av), få eller ha til bruk fortære, sette til livs (nytelsesmiddel, særlig alkoholholdig drikk), ha (sterk) lystfornemmelse av ...
  • lodd

    substantiv geværkule, jf. lo, metallgjenstand som skal virke ved sin tyngde, brukt til veiing (ved å legges i vektskål), eldre masseenhet lik 1/16 mark, ca. 15 g jf. vektlodd,...
  • sand

    substantiv løs jordart som består av små, harde korn (størrelse 0,2–2 mm), oftest av kvarts, jf. grus, singel, flyvesand, kvikksand, sandstrekningsandbanke s&ael...
  • svikte

    verb bøye seg elastisk, gi etter (og brytes i stykker, falle sammen), (vise seg å) ikke (lenger) holde, virke eller være tilstrekkelig, være upålitelig og...
  • støv

    substantiv (lag av) lette, fine, tørre, nesten usynlige fnugg, partikler, tallrikt, mangfoldig avkom, livsfjern verdiløs (detalj)kunnskap, fint pulver (særlig av knust malm),...
  • øse

    verb ta opp (vann, væske e.l.) i porsjoner eller mengder fra kilde, kar, beholder (oftest ved hjelp av hult redskap, kopp e.l.), ved hjelp av øse, sleiv, kopp e.l. helle (noe ...
  • glatt

    adjektiv som har en plan, helt jevn overflate uten folder, forhøyninger, krusninger e.l., jf. slett, som har jevn (og ofte isete, fuktig, sleip) overflate, som bringer tanken hen p&ari...
  • djevel

    substantiv personifikasjon av det onde, i kristen og jødisk tro motstykket til gud, ond (uren) ånd som prøver å skade mennesker, og som kan ta bolig i dem, plutselig l...
  • blokk

    substantiv større (ofte mer eller mindre firkantet) stykke av solid materiale, særlig av stein, tre e.l., jf. fjellblokk, steinblokk, treblokk, stor trekloss, stabbe til å hu...
  • far

    substantiv mann i forholdet til sitt (sine) barn, husbonde, eldre generasjoner, person i forholdet til dem han har omsorg og omtanke for, ledende menn person som har hatt ideen (til noe) ...
  • veksle

    verb bytte, bytte (noe én gang), (stadig) skifte (frem og tilbake), forandre, (gjensidig) gi (noen noe) mot å få (noe tilsvarende, av samme slags isteden), (gjensidig) g...
  • han

    pronomen (personlig) ham om det den, også uttalt n, jf. hun, du, ...
  • røre

    verb bevege (især lem), få (musikkinstrument) til å lyde, klinge, sette (masse, væske) i virvlende, urolig bevegelse, bevege seg blande (især masse, væs...
  • mot

    preposisjon, adverb i retning av, (helt) frem, bort til (slik at det oppstår berøring), i forholdet til, imotoverfor, i motsatt retning, ...
  • strekke

    verb rette ut, rette (kropp, kroppsdel) ut i full lengde, rekke (kroppsdel, især hånd) ut etter noe, legge (noe(n)) ned i vedkommendes, dets fulle lengde, legge (skinner, besla...
  • grønn

    adjektiv som har farge som friskt gress, i spekteret mellom gult og blått, blek med grønnskjær som gjelder naturen eller er naturlig, gratis miljøvennlig, ung, som m...
  • kald

    adjektiv som har (forholdsvis) lav temperatur, som bringer en i berøring med, står i forbindelse med noe som har lav varme, avkjølet eller ikke oppvarmet, ikke opphetet, d&...
  • noen

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen en eller annen, (ikke) en, et eneste (i en kjent gruppe) (en) hvilken som helst (av den sort, i den gruppe som substantivet viser til), enhver, hvilken som helst annen jf. en, som hel...
  • de

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) man, kalt adjektivets bestemte artikkel, jf. Deres ...
  • ren

    adjektiv ikke skitten, tilsmusset, flekkete e.l., ikke forurenset, som det ikke er skrevet, malt e.l. på, fri (for), som man ikke besmittes, blir uren av ublandet, raseren, som fremtrer ...
  • sitte

    verb være i hvilestilling med bakdelen mot et underlag og overkroppen oppreist, stå rolig til forskjell fra ligge eller stå, være i nevnte stilling på ridedyr...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • hånd

    substantiv ytterste (forreste) del av menneskers og apers forlem (arm) som (forbundet ved håndledd) går ut fra underarmen og ender i fingrene, arm, person jf. neve, person med eiersk...

Viser treff 1 til 70 av 70 totalt