tusse substantiv BØYNINGen; tussen, tusser genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall tussen ubestemt form flertall tusser UTTALE[tu`s:ə] ETYMOLOGI opprinnelig feminin form av tuss BETYDNING OG BRUK 1 mest dialektalt tussekone ; tussekjerring | jf. tuss 2 dialektalt, muntlig tullete, fjollete kvinne | jf. tuss SITAT slige omvandrende stakler kaldtes i regelen tusser (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 33 1870)
