Det Norske Akademis Ordbok

umotivert

umotivert 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLumotivert, umotiverte
nøytrum
umotivert
flertall
umotiverte
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av motivert
BETYDNING OG BRUK
1 
som det ikke er angitt eller finnes (påviselig, fornuftig) begrunnelse for eller grunn til
; ubegrunnet
; grunnløs
EKSEMPLER
  • umotivert frykt
  • en umotivert irettesettelse
SITATER
  • [den avholdte og skikkelige småskolelærerinnen] trampede aldrig med sine smaa fødder, tyggede aldrig bayerbek og gik aldrig umotiveret i gaarden
     (Severin Lieblein Bedre Mands Barn 12 1902)
  • menneskers … umotiverede hang til at flytte sig
     (Sven Elvestad Professor Umbrosus 54 1922)
1.1 
som inntrer, viser seg plutselig og påfallende, uten grunn (i helhet, sammenheng) eller indre mening
EKSEMPEL
  • en stol stod umotivert midt på gulvet
SITATER
  • de umotiverede deklamationseffekter
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 154)
  • – Næseblødningen kommer ganske pludselig og tilsyneladende umotiveret paa mig
     (Lys og Skygge 1908/nr. 4/16 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
  • umotiverte klangeffekter
     (Morgenbladet 1931/398/7/5)
  • Havrevold spilte på et helt umotivert nordlandsk en figur som var en blanding av tidligere roller
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 83)
  • et glatt spansk høyhus med en umotivert knekk øverst
     (Peter Butenschøn Byen 256 2009)
2 
som ikke har lyst til eller interesse for noe
SITAT