Det Norske Akademis Ordbok

mot

Likt stavede oppslagsord
mot 
substantiv
BØYNINGet; motet
UTTALE[mo:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt móðr 'sinnsbevegelse, sinn; fryktløshet, djervhet', med form og betydning ('fryktløshet, djervhet') påvirket av tysk Mut
BETYDNING OG BRUK
1 
nå mest i uttrykk eller sammensetninger
 sinnsstemning
; sinn
; humør
 | jf. mismot, hovmod, tålmod, vemod
SITATER
  • vi [troende] kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte
     (Hebr 13,6; 2011: derfor kan vi tillitsfullt si)
  • et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned
     (Ordsp 15,13; 2011: gjør motløs)
  • ærbart mod
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 178)
  • jeg imødesaa [examen artium] med freidigt mod
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 122)
  • vi vandre med freidigt mod, vort sind er let og rap vor fod
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 146)
UTTRYKK
til mote
 (med gammel genitiv etter til; jf. tysk zu Mute 'til sinns')
til sinns
  • være, føle seg ille, vel til mote
  • jeg kender mig saa sælsomt tilmode
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 174 1874)
  • de stode og koldstirrede paa ham, saa han blev ganske hustrig tilmode
     (Knut Hamsun Bjørger 31 1878)
  • præsten selv var saa let tilmode, som han ikke havde været paa mange aar
     (Alexander L. Kielland Nye Novelletter 116 1880)
  • han blev rar tilmote
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 214 1917)
  • jeg kjente meg underlig til mote. Sorgfull. Svak
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • [han] lyttet ubevegelig, smigeren gjorde ham ille til mote
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
frisk mot
  • frisk mod da og vidre frem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 131)
  • frisk mot min ven. Jeg skal nok snart faa nogle lyse idéer
     (Rudolf Muus Blant Kristiania-vampyrer 30 1918)
frisk mot, Antonius!
 (etter Ludvig Holberg Den politiske Kandestøber I,1 1722)
være ved godt mot
nå sjelden
 se lyst på situasjonen (tross vanskeligheter)
; være optimistisk
  • [de sårede soldatene] ere alle ved godt mod og nyde med en art stille vellyst den ro og overdaadige luxus, som garnisonshospitalet tilbyder dem
     (Moss Tilskuer 13.02.1864/2/1)
     | fra krigen i Sønderjylland
  • hun [hørte] en stemme … som bød hende være ved godt mot
     (Lilly Heber Annie Besant 38 1927)
  • de lider av gikt, men de steller sitt hus og er ved godt mot
     (Eidsvold Blad 19.12.1949)
1.1 
lyst
SITATER
  • [skipperen] lader [pumpe] af al menneskelig magt og holder sine folk ved godt mod fra om aftenen klokken 10 til morgenen gryer
     (Morgenbladet 29.04.1825/1/2)
     | om skip i havsnød
  • [dette hadde] gitt ham nytt mot på livet
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
UTTRYKK
ha mot (på)
ha lyst (til)
  • jeg har mot at vite hvad du har utgrundet dette tømmeret til
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 221 1917)
ha mot på noe
ha lyst til å ta fatt på noe (fordi man kjenner seg sterk eller dyktig nok til å mestre det)
2 
det å være uredd, modig
; mental (og moralsk) styrke til å trosse eller utsette seg for fare
; djervhet
EKSEMPEL
  • mot i brystet, vett i pannen
     | begynnelse på sang av Johan Nicolaysen (1847–1929)
SITATER
UTTRYKK
manns mot
jf. mann
  • de nye og uventede forholdene kalte på manns mot
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
ha sine meningers mot
se mening
drikke seg til mot
innta alkohol for å overvinne frykt, for å bli modigere
  • å drikke seg til mot? Det er det dummeste du kan gjøre
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
ta mot til seg
  • Jørn tar mot til seg, går opp til huset og ringer på
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)
fatte (nytt) mot
  • jeg fattet mot igjen
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • hun smiler – som om hun har fattet nytt mot
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
samle mot
  • et ansiktsuttrykk som tydet på at han samlet mot til å bekjenne sine synder
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
ta motet fra noen
  • [hun] svarte i en tone som kunne tatt motet fra selv den mest ufølsomme dørselger
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
miste/tape motet
  • være nær ved å miste motet
holde motet oppe
bevare håpet, den lyse stemningen
; ikke gi opp (i en farefull situasjon, overfor mørke fremtidsutsikter e.l.)