Det Norske Akademis Ordbok

djevel

djevel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; djevelen, djevler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
djevelen
ubestemt form flertall
djevler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dje:`v(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt djǫfull, fra gresk diabolos, grunnbetydning 'bakvasker'; i denne betydningen etter gresk daimon, i grunnteksten til Det nye testamentet brukt i betydningen 'ond ånd, djevel'; jf. demon
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
i bestemt form entall
 personifikasjon av det onde
1.1 
i eder og edlignende uttrykk
2 
særlig i eldre bibelspråk
 ond (uren) ånd som prøver å skade mennesker, og som kan ta bolig i dem
2.1 
i ed
2.2 
plutselig lyst eller innskytelse
2.3 
i folketro
 vesen som har skikkelse som et lite menneske eller en dverg, og som står i djevelens tjeneste
2.4 
bare i sammensetninger, brukt personifiserende om et onde eller en last
3 
i omtale av (eller tiltale til) menneske eller dyr
3.1 
ondskapsfullt, ondsinnet eller (usedvanlig) snedig, listig menneske (eller dyr)
3.2 
om eller til person som er årsak til irritasjon
3.3 
med adjektiv som uttrykker usselhet, elendighet
4 
litterært
 person
; sjel
5 
brukt adjektivisk i genitiv
6 
som forsterkende adverb til adjektiv eller adverb
 jævla
i bestemt form entall
 
djevelen
 personifikasjon av det onde
 | i kristen og jødisk tro motstykket til gud
; jf. fanden, satan
SITATER
  • den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av
     (1 Joh 3,8)
  • den store dragen … den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan
     (Åp 12,9)
  • djevelen og englene hans
     (Matt 25,41)
  • det er en prest, som djævelen har besat!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 181 1872)
  • ve mig, som hjalp en djævelens søn!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 15 1873)
  • jeg skal skikke dig djævelen i vold uden vederlag, dersom du mæler et uhøvisk ord til om fru Inger
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 12 1874)
  • han laa magtesløs – bunden paa hænder og fødder, og djævelen selv stod og lo af ham
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 135 1882)
  • her lugter svovl, og jeg ser glimt af djævlens horn
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 225)
  • han var en vild gut, en brand, djævelen selv
     (Knut Hamsun Rosa 170 1908)
  • hver bedrift har sørget så godt som mulig for sig, og så har djevelen tatt den bakerste
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 204 1933)
  • utskjelt som djevelens nålepute sviktet [kaktusen] ikke sin vinduspost
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 9)
  • tegningen av djevelen med horn i panna
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
UTTRYKK
djevelens verk
noe man anser som så syndig, ille, ondt at man ser det som skapt av djevelen
  • det [er] enkelte som mener at spillkort er djevelens verk, og som blir pottesure når vi skryter av våre kabaler som går lykkelig opp
     (Sidsel Mørck Veven 90 1972)
  • de siste tiårene har det i norsk offentlighet blitt malt et bilde av islam som djevelens verk
     (Guro Sibeko Rasismens poetikk 111 2019)
djevelens advokat
se advokat
1.1 
i eder og edlignende uttrykk
 | jf. dævel, dægeren
EKSEMPEL
  • det var som djevelen!
SITATER
  • der staaer han Conrad Schwach, ja djævelen brække mig gjør han saa, for jeg kjender ham
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 465)
  • ja, gid så djævelen være eders ordfører, om jeg nogensinde sætter min fod her mere!
  • djævlen stå i alt, som minder! Djævlen stå i alle kvinder
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 53)
  • ja, hvad djævelen skulde jeg gøre?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 94 1874)
  • så, for djævelen!
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 55 1874)
  • det var djævelen til reise nu midtvinters
     (Sigrid Undset Husfrue 50 1921)
  • hva djevelen er det dere leker, brølte han
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
UTTRYKK
gi døden og djevelen i noe
se død
særlig i eldre bibelspråk
 ond (uren) ånd som prøver å skade mennesker, og som kan ta bolig i dem
SITATER
  • [Jesus] uddrev mange djævle
     (Mark 1,34 eldre oversettelse; 1930: drev ut mange onde ånder)
  • [brannen] måtte være en djevels verk, eller kanskje guds straff
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
2.1 
i ed
SITAT
2.2 
plutselig lyst eller innskytelse
SITATER
  • da for der en djævel i den skikkelige Pawels; han fikk lyst til at ærte tværdriveren
     (Otto Sinding Major Glad 36 1908)
  • best som det er farer en djevel i ham med – han kommer og haler mor Lisbet ut på golvet
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 35 1929)
  • der fór en vilter djævel i Sofie ved dette syn
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 208 1919)
  • så skulle hun nødes, visste Anna, men det for en djevel i henne, hun spurte ikke opp igjen
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • det fløy en liten djevel gjennom meg
     (Øivind Hånes Sonsuzluk 13 1997)
2.3 
i folketro
 vesen som har skikkelse som et lite menneske eller en dverg, og som står i djevelens tjeneste
SITATER
  • og saa kaver og baler og dominerer hun i uveiret som om hun skjændtes og slos og klortes med syv hundrede smaa djævler
     (Johan Bojer Den siste viking 133 1921)
     | jf. smådjevel
  • djevler fins iallfall, selv om vi er begynt å kalle dem nerver
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 155 1949)
  • [lysten] hadde huiet i henne som en rød djevel
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • de knelte på hver sin side av henne som to røde djevler
     (Elin Brodin og Henning Hagerup Husets nummer 43 2002)
2.4 
bare i sammensetninger, brukt personifiserende om et onde eller en last
i omtale av (eller tiltale til) menneske eller dyr
3.1 
ondskapsfullt, ondsinnet eller (usedvanlig) snedig, listig menneske (eller dyr)
SITATER
  • Gud og hvermand ved, at I er den slugeste djævel i alle de tre riger
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 59 1874)
  • jeg har alltid vist meg som en slu djevel i pressede situasjoner
     (Ingvar Ambjørnsen Fugledansen 46 1995)
  • [han] var en djevel til å spille fiolin
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
UTTRYKK
tasmansk djevel
3.2 
om eller til person som er årsak til irritasjon
EKSEMPEL
  • din djevel!
SITATER
  • jeg vil drikke dem [matrosene] drukne; – ikke en af de djævler skal gå ædru iland
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 195)
  • [de var] beredt hvis de forbannade djevlene skulle finne på å angripe
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
3.3 
med adjektiv som uttrykker usselhet, elendighet
EKSEMPEL
  • spandere mat på en fattig djevel
SITATER
  • nu må jeg op og se til en stakkars djævel
     (Henrik Ibsen En folkefiende 96 1882)
  • han har ikke for meget av familieliv, den arme djævel
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 42 1923)
  • stakkars djevel, han har ikke hatt det for lett
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
litterært
 person
; sjel
SITAT
  • alle folk kan skrive, og ingen djævel læse
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 169 1925)
brukt adjektivisk i genitiv
 
djevels
 | jf. fandens, pokkers, satans
EKSEMPEL
  • en djevels fyr
SITAT
som forsterkende adverb til adjektiv eller adverb
 
djevels
 jævla
EKSEMPLER
  • det er djevels vanskelig
  • det var djevels godt gjort