Det Norske Akademis Ordbok

støv

støv 
substantiv
BØYNINGet; støvet
UTTALE[stø:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk stof, vokalen fra verbet støve
BETYDNING OG BRUK
(lag av) lette, fine, tørre, nesten usynlige fnugg, partikler
; dust
 | jf. sammensetninger som melstøv, kalkstøv og støvsky, støvlag
EKSEMPLER
  • tørke støv
  • støv og skitt
  • bøkene står og samler støv
     | blir ikke brukt
SITATER
  • da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden
     (1 Mos 2,7)
  • aske, skodde, støv for vinden, –
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 225)
  • overlæreren slog støv af kathederet med sit silketørklæde
     (Alexander L. Kielland Samlede digterverker (1934) III 62)
  • [han børstet] støvet af sin luth
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 44)
  • støvet var saa lett og fint, at det hvirvled op som en sky ved mindste bevægelse
     (Hans Aanrud Fortællinger I 167 1923)
  • han forstod ikke hvor støvet på glasshyllene kom fra, skapet var praktisk talt lufttett
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
UTTRYKK
ryste støvet av sine føtter
 (etter Matt 10,14)
bryte opp
; vende noe ryggen
  • ryste kejserstadens støv af sine fødder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 51 1873)
  • leiligheten i St. James’ … sto og ventet på henne hvis hun skulle finne på å riste det spanske støvet av sine føtter
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
ryste fedrelandets støv av sine føtter
reise utenlands
; emigrere
børste/tørke støvet av noe
ta frem igjen
  • børste støvet av gamle melodier
  • nå børster forsikringsselskapene støvet av regelen om opplysningsplikt i forsikringsavtaleloven
     (Motor 2005/nr. 4 LBK)
når støvet har lagt seg
når situasjonen har roet seg etter en omveltning
  • de har slåss som hund og katt i valgkampen, men det er ikke uvanlig at de store partiene av nødvendighet finner sammen når støvet har lagt seg
     (VG 18.03.2015/17)
ha støv på hjernen
se hjerne
1.1 
brukt i sammenligning for å uttrykke tallrikhet, mangfoldighet e.l.
 | jf. sand
SITAT
  • du [Gud] har gjort meg [Salomo] til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden
     (2 Krøn 1,9)
1.2 
bibelspråk
 tallrikt, mangfoldig avkom
SITAT
  • hvo har tællet Jakobs støv
     (4 Mos 23,10 eldre oversettelse; 2011: hvem kan telle Jakobs støvkorn)
1.3 
brukt om slikt lag over bakken i uttrykk for ydmykhet, underkastelse, ærbødighet
 | jf. uttrykk med fot
SITATER
  • på buken skal du [slangen] krype, og støv skal du spise alle dine levedager
     (1 Mos 3,14)
  • sin vej i støvet ormen fandt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 126)
  • træd [din neste] ikke med jernskod hæl, ligger han end i støvet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 50)
  • du stod med stirrende øine og mumlet om at æte støv
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant 206 1911)
UTTRYKK
bøye seg i støvet
gi uttrykk for ydmykhet, underkastelse
  • bøye seg i støvet for en prestasjon
  • for magten bøjer I jer dybt i støvet
     (Henrik Ibsen Catilina 22 1875)
  • [han] kastede sig i støvet i anger og bøn
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 199 1882)
1.4 
i uttrykk for elde, glemsel
SITAT
  • en mangeårig gjældsfordring, som der, så at sige, havde lagt sig glemselens støv over
     (Henrik Ibsen Vildanden 181 1884)
1.5 
livsfjern verdiløs (detalj)kunnskap
SITATER
  • rode i lærdommens støv
     (Kristofer Randers Sol og skygge 82 1911)
  • støv fra … dypsindige doktoravhandlinger
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/137/3/3)
1.6 
fint pulver (særlig av knust malm)
1.7 
pollen
 | jf. blomsterstøv
SITAT
  • roser, hvis duftende støv daarer ens sanser
     (Kristofer Randers Norsk natur 35 1887)
litterært
 levninger av smuldret, oppløst forgjengelig vekst, stoff
SITAT
2.1 
(menneskes) jordiske levninger
; avsjelet legeme
SITATER
  • graven der tog min faders støv
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 13)
  • sjælen stævner mod sin dom, og støvet hviler lig en bælgfrugt tom
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 210)
  • den sterke og levende kraft som hadde bodd i dette støv og aske
     (Sigrid Undset Husfrue 311 1921)
2.2 
forgjengelig, dødelig menneske (som ved sin oppløsning blir til jord)
; (forgjengelig, jordisk) stoff som en menneskekropp er skapt av
SITATER
  • støv er du [Adam], og til støv skal du vende tilbake
     (1 Mos 3,19)
  • glem ej, du er støv! glem ej, du er mere end støv!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 42)
  • sin, kjærlighed Frelseren støvet gav hen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 390)
  • vi vil ej granske hjerter eller nyrer, – det er ej hverv for støv, men for dets styrer!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 214)
  • et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv
     (Gabriel Scott Kilden 1 1918)
  • kjærlighedens gaade kan ingen sjæl i støvets lænker raade
     (Kristofer Randers En kjærlighedsvaar 62 1894)
UTTRYKK
støvets år
 (etter dansk syv gange ti er støvets år; etter Sal 90,10 (2011: vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det); grunnbetydning 'en alder da menneskets liv normalt opphører; den høye alderdom')
bibelspråk eller litterært
 den høye alderdom
; 70 (eller 80) år, i Bibelen tenkt som grense for et menneskeliv av normal lengde
  • [han blir ikke] reaktionær før kanske engang ude i støvets aar
     (Nyt Tidsskrift. Ny række 1895/134 Knut Hamsun)
  • de år som nærmer seg støvets
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 29 1949)
  • hvorfor skulle vi fortsette med å hykle et vennskap som i realiteten aldri var til stede, når vi nå nærmer oss støvets år?
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
2.3 
mest religion
 menneskeliv, jordeliv med tanke på dets kortvarighet og forgjengelighet
SITATER