Det Norske Akademis Ordbok

lodd

Likt stavede oppslagsord
lodd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lodden, lodder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lodden
ubestemt form flertall
lodder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[låd:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form lod, av gammeldansk lot, tilsvarer norrønt hlutr; se lut og lott; samme ord som lodd
BETYDNING OG BRUK
1 
mest jus, litterært
 andel, part som tilfaller noen ved deling eller skifte
; arvedel
; del
EKSEMPLER
  • ved arveskiftet falt løsøret på hennes lodd
  • ha lodd og del i noe
SITATER
2 
overført
 noe som tilfaller noen ved skjebnens spill
; tilskikkelse
EKSEMPEL
  • det ble hans lodd i livet å leve ugift
SITATER
  • de troskyldiges lodd er dumhet
     (Ordspr 14,18)
  • hans lod er haard og streng
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 113)
  • han [skal] dele lod med mig
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 93 1874)
  • slig lod rammer ingen ustraffet
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 289)
  • hver stand faar bære sin beskikkede lod
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 67 1886)
  • døden er det fødtes lod
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 208)
  • der er vel intet land, hvor træerne frister en kummerligere lod end i dette
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 27)
  • de forgremmede hustruer som så tappert bar sin lodd
     (Aagot Benterud Camilla Collett 37 1947)
  • hun hadde trodd det var hennes lodd i livet, det å være fattig
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
UTTRYKK
falle i/på noens lodd
bli noens ansvar
  • det falt i hennes lodd å megle mellom ektefellene
  • fandtes endnu ingen interesse for denne ukjendte verden, som jeg havde faaet paa min lod at forkynde, … saa maatte man søge at skabe den
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider IV 59 1917)
  • det falt i hennes lodd å bringe ham over det værste
     (Cora Sandel Alberte og friheten 49 1931)