far
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; faret, far 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
faret
ubestemt form flertall
far
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:r]
ETYMOLOGI
til fare (verb)
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
måte å ferdes, oppføre seg på
; ferd
SITAT
-
men spørsmaal og svar var ikke hans far| var ikke hans vis
1.1
dialektalt
befordring, reisemulighet med fartøy
SITAT
-
Søffren skulde faa fritt far til Rostock
2
spor, tråkk etter mennesker eller dyr
| jf. fotefar
SITATER
-
på vejen var nok av far efter hester
-
farene [etter en rev] var ganske ferske
-
der laa et mørkt far efter dem i den maanelyse dugg
-
så langt det bar skimtet jeg spor i støvet, blodige far
-
[det var] næsten uråd å skimte far efter kufot
-
på nordsida av Skarven fulgte vi faret et stykke ned den urete fjellsida(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
-
mange av stiene … på Krokskogen følger gamle far(Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 282 2021)
UTTRYKK
få far av
komme på spor etter
-
en ulv, som finnen får far af, kan på sneen aldrig undslippe ham