Det Norske Akademis Ordbok

"skynde seg"

45 treff

  • kjappe

    verb være snar ...
  • hasten

    substantiv det å haste eller skynde seg ...
  • raske

    verb skynde seggå raskt ...
  • skynde

    verb få til å bevege seg, handle hurtigere, ile jf. fremskynde, komme seg fort av sted eller i gang (med noe) ...
  • kvaste

    verb koste (med kvast) ...
  • skruppe

    verb skynde seg, skruppe av ...
  • befippet

    adjektiv brakt ut av fatning ...
  • svinte

    verb bevege seg raskt og ivrig, skynde seg ...
  • forte

    verb gå hurtig, føre til at noe går hurtigere ...
  • akselerasjon

    substantiv endring av hastighet pr. tidsenhet, oftest målt i m/s2, økning av hastighet pr. tidsenhet, evne til å øke farten, økende hurtighet oftest målt ...
  • dagvakt

    substantiv vakt eller oppsyn om dagen, til forskjell fra nattevakt, kveldsvakt, person som har vakt om dagen, matros som om dagen er høybåtsmannens hjelper ved utlevering av vareg...
  • fole

    verb få av sted, dra av sted, forte seg, bevege seg, fare, stevne (dit eller dit, i den eller den retning) ha avføring ...
  • rappe

    verb gjøre rapp, være rapp ...
  • nøyte

    verb anstrenge, skynde seg ...
  • hetse

    verb drive hets mot (noe(n)), drive (noen) til noe ved hjelp av hets ...
  • hastverk

    substantiv verk, arbeid som er utført under tidspress og derfor er lite grundig, det å ha liten tid, å (måtte) skynde seg ...
  • pitle

    verb plukke, gå med små korte skrittskynde seg ...
  • haste

    verb bevege seg raskt, bevege seg raskt ...
  • forskynde

    verb øke hastigheten av, skynde seg (for mye) forårsake at noe skjer tidligere enn planlagt eller beregnet ...
  • fikte

    verb slå rundt seg i luften, slite med, slå om seg med ...
  • snaske

    verb spise med smattende lyd, naske, skynde seg (vekk) jf. hute ...
  • skolemester

    substantiv skolelærer (på landet), person som gjerne opptrer belærende, formanende, irettesettende skoleelev som vinner skolemesterskap jf. mester ...
  • akselerere

    verb bevege seg med økende hastighet, utvikle seg med økende fart øke farten av ...
  • forhaste

    verb skynde seg for mye, gjøre noe for hurtig ...
  • kvikke

    verb bringe i godt humør, skynde seg ...
  • galoppere

    verb bevege seg i galopp, ri i galopp, løpe hurtig (med sprang, hopp), skynde seg, utvikle seg sterkt (og forløpe ukontrollert) ...
  • halse

    verb gi hals, gjø, jage gjøende av sted (etter oppjaget vilt) skynde seg, styrte (heseblesende) avstedgispe, hive tungt (etter luft) ...
  • ile

    verb bevege seg i sterk hast, fare som en iling (gjennom) ...
  • elte

    verb bearbeide til en ensartet masse, stadig omforme dynke, drive, skynde seg, forsmå ...
  • stime

    verb styre, streve, gå rundt og tigge bevege seg i travelhet, iver, stimlegå i stim, myldre ...
  • bakse

    verb med strev og slit flytte (skubbe, velte) eller manøvrere (noe) (i den stilling eller retning som en adverbial bestemmelse angir), slite (under hindringer), streve seg (opp, fr...
  • kile

    verb bruke kile på (noe som skal kløves, sprenges, f.eks. en vrien kubbe), drive kile inn i åpning på, i eller mellom (noe, slik at andre sprekker eller åpn...
  • jage

    verb drive jakt på, drive fisk inn i jagegarn ved slag i vannet jf. jakte, veide, forfølge (noe(n)) på lignende måte som man forfølger vilt, oppspore og for...
  • trav

    substantiv det å trave, kappløp, veddeløp for hester som springer i trav og trekker en vogn (eller slede) med kusk til forskjell fra galopp, hurtig gange eller (forholdsvis l...
  • langsom

    adjektiv som foregår eller utføres med lav hastighet, som bruker lang tid på å reagere, handle eller utføre en oppgave, svak, treg, som venter lenge med å...
  • åre

    substantiv redskap (tradisjonelt av tre) til å ro med, formet som et blad på et (langt) skaft, jf. åreblad, åreskaft, årelom, liten årelignende fjel med p&ar...
  • damp

    substantiv (røyk- eller skylignende) mengde av bittesmå dråper som dannes i luften når varm væske (især kokende vann) går over til gassform og så...
  • fart

    substantiv det å bevege seg, være i bevegelse, rask bevegelse, travelhet, tilsprang tilbakelagt veistrekning pr. tidsenhet, SI-enhet m/s (meter pr. sekund), (befordringsmiddels) bev...
  • varme

    substantiv det at noe har (forholdsvis) høy temperatur, er varmt, varme støk, farvann, temperatur (som stekeovn, kokeplate e.l. innstilles på), system, innretning til å...
  • seg

    pronomen (refleksivt) ...
  • lang

    adjektiv som har (forholdsvis) stor lengde eller utstrekning, høy, sid, motsatt kort, som når, rekker over en forholdsvis stor strekning, ordrik, som har (eller føles, s...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • løpe

    verb bevege seg raskt til fots uten at begge føtter berører bakken samtidig, sette av gårde i sprang, gå, havne, fare, gå (rundt, omkring, ofte planlø...
  • gi

    verb rekke, levere (noen noe), utsette noen for (det som objektet betegner), dele ut kort, skjenke som gave, betale, ofre (for noe), la (noe) komme fra seg, la få (en meddelelse e...

Viser treff 1 til 45 av 45 totalt