Det Norske Akademis Ordbok

jage

jage 
verb
BØYNINGjaget, i visse betydninger også jog, jaget, jaging
UTTALE[ja:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk jagen
BETYDNING OG BRUK
drive jakt på
; gå, være på jakt
 | jf. jakte, veide
SITATER
  • adjektivisk i presens partisipp
     
    en jagende falk
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 47 1874)
  • jage bjørn og ulv
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 103)
  • de fór paa ski og jaged dyr
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 109 1899)
  • jeg jagede og fiskede
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 245)
  • mange jegere har sluttet å jage med løs hund i områder med ulv
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 166 2021)
UTTRYKK
et jaget dyr/vilt
1 
ofte i sammenligning
 et dyr som blir forfulgt av jeger(e)
  • [hun] lænede sig til stakittet, skjælvende som et jaget dyr
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 132)
  • han dræptes som et jaget dyr ved Cerra Cora
     (Øvre Richter Frich Kondoren 114 1912)
  • han skulte, og det var blikket til et jaget dyr
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
2 
overført
 forfulgt person
  • diktatoren er et jaget dyr, spørsmålet er om han blir tatt død eller levende
     (VG 29.08.2011/44)
  • hun var blitt et objekt. Jaget vilt
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)
jage opp
drive, skremme (vilt) ut av skjul
; støkke
  • Karstensen jaget opp en andeflokk og traff en av fuglene
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
1.1 
fiske
 drive fisk inn i jagegarn ved slag i vannet
forfølge (noe(n)) på lignende måte som man forfølger vilt
 | jf. forfølge
SITATER
  • jaget af høg og glenter
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 65)
  • når verdens smarteste politi jager koffertmordere
     (Dagbladet 1934/165/2/4–6)
  • i adjektivisk perfektum partisipp
     
    Magdalon Schjelderup var blitt en jaget mann, og var redd for å si noe som ville avsløre ham
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
UTTRYKK
jage etter
strebe etter (noe)
  • jage etter lykken
  • [du] jager efter mit liv for at tage det
     (1 Sam 24,12 eldre oversettelse; 1930: efterstreber mig og vil ta mitt liv; 2011: er etter meg og vil ta livet av meg)
  • jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet
     (1 Tim 6,11)
  • jeg jog efter kærlighed gennem synd og brøde
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 210 1872)
2.1 
militærvesen
 oppspore og forfølge (fiendtlig fartøy eller fly)
 | jf. jakt
SITAT
  • en konvoi som de jaget
     (Norsk Militært Tidsskrift 1947/184)
2.2 
idrett
 prøve å innhente (noen), f.eks. i konkurranse med jaktstart
SITAT
  • det er lettere å gå bak og jage, enn å gå foran og bli jaget
     (Laagendalsposten 10.03.2015/13)
2.3 
overført, især i sportsjournalistikk
 iherdig prøve å oppnå (noe)
 | jf. jakte
SITAT
  • Lisleby jaget utligning på tampen av kampen
     (Fredriksstad Blad 12.06.1984/10)
drive, skysse (av sted, bort)
; fordrive
EKSEMPEL
  • jage rådyr av åkeren
SITATER
  • [aftenvinden] jager bort hver sorgens mørke sky
     (Henrik Ibsen Catilina 40 1875)
  • du er fredløs, gut! Du er jaget på skogen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
  • han [priste] Spanien, det ene billed jog det andet
  • jeg er jaget uden varsel
     (Alexander L. Kielland Fortuna 154 1884)
     | avskjediget
  • i høflighetsuttrykk
     
    la ikke mig jage Dem
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 190)
  • han jog hende fra sig med forbandelser
     (Bernt Lie Mot Overmagt 230 1907)
  • De maa ikke jage mig ut av huset
     (Bernt Lie Mot Overmagt 201 1907)
  • [der kom bukken] og jagde den andre
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 36 1926)
  • svaret jagde blodet op i hendes kinder
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 41 1923)
  • han ville overleve hvis han slappet fullstendig av og ikke jaget giften rundt i blodet
     (Axel Jensen Ikaros 156 1957)
UTTRYKK
jage på dør
se dør
jage på flukt
se flukt
jage på porten
se port
3.1 
med abstrakt objekt
SITATER
  • bare tanken på å være mannlige kollegers overordnede [var] nok til å jage henne skrekk i livet
     (Krigsropet 1957/nr. 44/8)
  • [mitraljøsen] jog skrekk i fienden
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
3.2 
i passiv
SITATER
  • skyerne jages af stormen
     (Jonas Lie Rutland 40 1880)
  • jeg går og jages og nages under en skyldbetynget samvittighed
     (Henrik Ibsen Vildanden 142 1884)
  • selv den korte stunden hun har blund på øynene, jages hun av fryktelige drømmer
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
3.3 
refleksivt
 
jage seg
UTTRYKK
jage seg opp
hisse seg opp
  • Eide har en tilbøielighed til at jage sig op i affekt
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 256)
  • Svensen jaget seg selv opp, hjertet arbeidet hardt for ham
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
være i hurtig bevegelse, i stor fart
; fyke
; fly
; stryke
SITATER
  • [hun] jager i flyvende galop tilbage gennem ørkenen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 165)
  • bag efter ham, i kølvandets spor, jog jollen med femten mand
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • jage rundt bygden tilhest og i karm
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 4 1883)
  • sorte syner ser jeg jage lig et helridt gennem natten
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 254)
  • over stok og sten jog jeg afsted
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 227)
  • jagende dunkle skyer
     (Jonas Lie Gaa paa! 230 1882)
  • [hundeflokken] kom jagende opover
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 139 1903)
  • en sur vind jagende omkring hushjørnene
     (Sven Elvestad Aar og dag 122 1913)
  • de vil ikke gaa i takt med livet, de vil gaa fortere end det, de jager
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 222 1917)
  • svalene jager med solguld paa vingerne ind i vore minder
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 4 1919)
  • [sangen] var instruert i et noksaa jagende tempo
     (Nationen 1931/90/3/5)
  • skyene jaget over himmelen, og det digre furutreet svaiet og knaket
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 134 1990)
UTTRYKK
jage på
1 
sette farten opp
; skynde seg
  • vi maatte da jage paa og ride fra det altfor viltre selskab
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 20 1865)
2 
drive på, drive frem, skynde på, mase på (noen)
  • Kjersti Nerlien fulgte selv med og jaget paa [kyrne]
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 226 1917)
  • du må ikke jage på mig, Gregers
     (Henrik Ibsen Vildanden 167 1884)
  • det er den Terje hun alltid har likt, som jager på, som vil mer enn han makter
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
4.1 
skynde seg (uten tanke på fysisk bevegelse)
EKSEMPEL
  • jage fra det ene til det annet
SITAT
4.2 
adjektivisk i presens partisipp
 som ikke gir seg tid med noe
SITAT
  • han var blit saa ujevn, saa jagende og rastløs likesom
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 75 1927)
om følelse, smerte
 fare (gjennom kroppen)
SITATER
  • der jaget et grøssende skjælv gjennem hende
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 280 1919)
  • jeg kjendte angsten jage gjennem mig
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 262 1927)
  • giktens jagende smerter i ledd og muskler
     (Tidens Tegn 1933/185/5/5)
  • hjertet hamret og frykten jog ut i hver minste nervetråd
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 23 2009)
  • det jog en strøm av vondt lys gjennom henne
     (Unni Lindell Slangebæreren 205 1996)
om fartøy
 bevege seg (frem og tilbake, til sidene) i fortøyningene (drevet av vind, strøm, sjødrag)
EKSEMPEL
  • fartøyet ligger og jager i fortøyningene
SITAT
  • [vi la ut] to nylonspring for å stoppe jagingen
     (Seilas 1963/23/2)
6.1 
om fartøy under gang eller seilas
 gire
SITAT
  • skipets jaging som følge av dårlig styring
     (Norsk tidsskrift for sjøvesen 1973/193)
plutselig støte, stikke (noe) fort og voldsomt, skyte (noe gjennom, inn i)
EKSEMPEL
  • han jog spydet gjennom sin motstander
SITAT
  • [jeg] jog graabenen en kugle gjennem begge bogene
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 283 1903)