Det Norske Akademis Ordbok

skruppe

skruppe 
verb
Informasjon
BØYNINGskruppet, skruppet, skrupping
preteritum
skruppet
perfektum partisipp
skruppet
verbalsubstantiv
skrupping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skru`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form skruppe, variantform av skrubbe; se skrubbe
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
skruppe seg
 foreldet
 skynde seg
SITAT
  • skrup Jer!
     (Jonas Lie Gaa paa! 102 1882)
2 
i uttrykk med adverb
UTTRYKK
skruppe av
foreldet
 stikke av
; komme seg vekk
  • skrup av, ellers flaar [kapteinen] dig levende
     (Øvre Richter Frich Kondoren 11 1912)