Det Norske Akademis Ordbok

kvikke

kvikke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkvikket, kvikket, kvikking
preteritum
kvikket
perfektum partisipp
kvikket
verbalsubstantiv
kvikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kvikk
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 bringe i godt humør
; gi mer liv til
SITATER
  • kvikked det ham ikke, det, jeg havde skrevet?
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 187 1892)
  • jf., med på
     
    dagene længes og lysner … og dette kvikker på bygdefolks humør
     (Ivar Kleiven Brev til Decorah-Posten 28)
UTTRYKK
kvikke opp
1 
gjøre friskere
; live opp
  • jeg [kjøpte] en lilla bolero til å ha over [kjolen]. Den kvikket opp
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
2 
styrke
; opplive
  • [fru Rikke begynte] at snakke om et eller andet bare for at kvikke hende [Siri] op
     (Peter Egge Inde i Fjordene 366 1920)
  • han fikk en kopp kaffe og det kvikket ham opp
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • de tenkte det kunne kvikke henne opp å se barnebarnet
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • søvnen hadde kvikket ham opp
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
2 
refleksivt
 
kvikke seg
 muntlig
 skynde seg
SITATER