Det Norske Akademis Ordbok

bakse

bakse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbakset, bakset, baksing
preteritum
bakset
perfektum partisipp
bakset
verbalsubstantiv
baksing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`ksə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk backsen 'tumle med'; i denne betydningen trolig sammenfall med en avledning av båg
BETYDNING OG BRUK
1 
med strev og slit flytte (skubbe, velte) eller manøvrere (noe) (i den stilling eller retning som en adverbial bestemmelse angir)
SITATER
  • [han] gav sig til at bakse kornet i hus
     (Peter Egge Trøndere 43 1898)
  • efter endel stræv fik den lykkelige jæger omsider bakset binnen op paa slæden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 37 1903)
  • vi baksede baaden tvers paa vinden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 182 1903)
  • [han hadde] bakset mangen tylvt grovt tømmer nedgjennem ulændte aasene
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 267)
  • [de] skal slepe tømmeret hit til gården til Rijku på vinterføre når hesten har bakset det ut av det ulendte skogsområdet
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 313 2022)
UTTRYKK
bakse med
1 
streve med å plassere
; streve med å manøvrere i
  • havet er en tung broder at bakse med
     (Bernt Lie Mot Overmagt 36 1907)
  • kokka og en av fogedkontoristerne bakset med kofferterne hans ute i gangen
     (Peter Egge Hansine Solstad 99 1925)
2 
overført
 slite, streve med
  • han [skulle] lære sig op til at gjøre mirakler, bakse med hedninger og ville dyr
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 31 1889)
  • du har nok annet å bakse med, har du ikke?
     (Tor Ulven Avløsning 121 1993)
  • alle de mulige og umulige følelsene dere bakser med hele tiden
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 283 2009)
  • det var en klassisk problemstilling, allerede Vergil måtte ha bakset med det
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 522 2009)
2 
brukt absolutt
 slite (under hindringer)
; kave
; bale
SITATER
  • han laa og baxede i styggeveir og snetykke
     (Jonas Lie Rutland 83 1880)
  • vi baksede svært den dag
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 388 1903)
  • overført
     
    sønnerne sine bakset hun for at verne med vingerne bundet i timelige omsorgers tvang
     (Sigrid Undset Korset 1 (1932) 184)
     | jf. timelig, omsorg
  • en fæl, gammel draug … kom baksende inn vågen så sjøen stod i kok om den
     (Regine Normann Nye eventyr 103 1926)
     | kom med tunge, voldsomme bevegelser
UTTRYKK
bakse på
skynde seg med voldsomme, tunge bevegelser
  • de [bjørnene] baksede på, alt hvad benene kunde bære, for at komme først frem
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 305 1903)
bakse noen
muntlig
 greie noen
; få bukt med noen
2.1 
refleksivt
 
bakse seg
 streve seg (opp, frem eller ned)
SITATER
  • pjuskete kraaker bakser sig frem i storm
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 317 1926)
  • hun synker dypt i skavlene, men bruker staven og bakser sig op igjen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 79 1929)
  • digre damer bakset seg opp på kameler
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
  • stein gled unna da han bakset seg nedover steinura
     (Lars Mytting Hekneveven 159 2020)
3 
sjømilitærvesen, foreldet
 innstille (en kanon) i sideretningen