Det Norske Akademis Ordbok

forhaste

forhaste 
verb
BØYNINGforhastet, forhastet, forhastelse
UTTALE[fårha´stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk (sik) vorhasten; se også forhastelse og forhastet
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
forhaste seg
 skynde seg for mye
; handle for hurtig
SITAT
  • [han] ble plutselig klar over at han hadde forhastet seg
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
1.1 
særlig brukt nektende, ofte ironisk
SITATER
  • forhast Dem endelig ikke, kære doktor. Deres hustru og jeg skal nok vide at fordrive tiden
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 26 1888)
  • da Isaac var gaaet, forhastede Jens Dam sig sandelig ikke
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 38 1900)
  • du behøver ikke forhaste deg. Alt til sin tid
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • mens konstablene sto og venta [på å få se passet], forhasta han seg ikke, men slo seg ettertenksomt på lommene
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 291 1989)
  • uten å forhaste seg la de en plan
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
2 
transitivt, sjelden
 gjøre noe for hurtig
SITAT
  • sakte skulle han bygge opp tilliten rundt seg. Tålmodighet. Ikke forhaste dette
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)