fikte
verb
MODERAT BOKMÅLfiktet, fiktet, fikting 
preteritum
fiktet
perfektum partisipp
fiktet
verbalsubstantiv
fikting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`ktə]
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt fike, grunnbetydning 'gjøre raske bevegelser med armene', jf. islandsk fika 'skynde seg med', til en germansk rot *fik, grunnbetydning 'gjøre
raske, små bevegelser', med betydningspåvirkning fra tysk fechten; jf. fekte; i denne
betydningen jf. dansk form figte i betydningen 'skaffe seg det man trenger til livsopphold
(på tilfeldig måte)'
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
slå rundt seg i luften
; fekte
EKSEMPEL
-
fikte med armene
SITAT
-
[han] figtede for at holde balance(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 240 (1843) Jørgen Moe)
2
mest dialektalt
slite med
; streve med
; kave (med)
SITAT
-
de fikter og stræver med noten
3
foreldet, overført
slå om seg med
; leve av
; rutte med
SITAT
-
studenter – stakker – har vel ikke meget at figte med| har ikke mange penger å bruke