Det Norske Akademis Ordbok

skolemester

skolemester 
substantiv
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. norrønt skólameistari
BETYDNING OG BRUK
1 
mest muntlig, om eldre forhold
 skolelærer (på landet)
SITATER
  • [bøndene gikk] sammen med ærgjerrige skulemestre og sakførere og lot sig avsette
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 79 1932)
  • han [måtte] skynde seg, ellers ville skolemesteren gi ham skjenn
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 7 1972)
  • læreren i det gamle bondesamfunnet var «skolemester» med høy status og stor respekt
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • en «jordakar» sto høyere i kurs enn en fattig skolemester som valgte «bokveien»
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
1.1 
overført, nedsettende
 person som gjerne opptrer belærende, formanende, irettesettende
SITAT
  • med en luvslidt visdoms rester træde op som skolemester
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 158)
2 
idrett
 skoleelev som vinner skolemesterskap
 | jf. mester
SITAT