Det Norske Akademis Ordbok

haste

haste 
verb
BØYNINGhastet, hastet, hasting
UTTALE[ha`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hasten
BETYDNING OG BRUK
1 
om bevegelse og oftest med adverb eller preposisjonsfrase som angir mål eller retning
 bevege seg raskt
; skynde seg
SITATER
  • snart han som en lydløs skygge haster mod de dødes land
     (Henrik Ibsen Catilina 123 1875)
  • jeg vakler langsomt hjem. Jeg har intet at haste efter
     (Arne Garborg Trætte Mænd 70 1891)
  • han haster hjem
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 221 1915)
  • [du] haster fra sted til sted
     (Arnulf Øverland Brød og vin 66 1924)
  • unge menn i postmodernistiske børsdresser hastet forbi
     (Gunnar Staalesen Svarte får 87 1988)
  • folk haster ut og inn med bagasjen sin
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • hun måtte haste videre til et innslag i en kveldssending
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 94 2012)
1.1 
med ikke-personlig subjekt
 bevege seg raskt
SITATER
2 
med formelt subjekt for å uttrykke at det er nødvendig, maktpåliggende å skynde seg (med noe)
EKSEMPLER
  • det haster med avgjørelsen
  • det haster ikke
SITATER
  • skynd dig; flygt! Du hører jo, det haster
     (Henrik Ibsen Catilina 110 1875)
  • hvis han en gang skulle oppfylle sin drøm, begynner det å haste nå
     (Marianne Fastvold Tristan kommer 95 1998)
  • vi har flere spørsmål det haster å få svar på
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • det haster vel ikke sånn
     (Nils Nordberg og Klaus Hagerup Siste akt 228 2007)
2.1 
med utelatt formelt subjekt, brukt som påskrift på brevforsendelse e.l.
EKSEMPEL
  • haster!
2.2 
med subjekt som viser til ting eller forhold
EKSEMPEL
  • saken haster
SITAT
  • jeg visste ikke om det var noe som hastet
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)