Det Norske Akademis Ordbok

hetse

hetse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhetset, hetset, hetsing
preteritum
hetset
perfektum partisipp
hetset
verbalsubstantiv
hetsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`tsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra tysk hetzen 'jage, forfølge; skynde seg, stresse, jage av sted; agitere, hisse', grunnbetydning 'få til å hate'; jf. hets; beslektet med hisse
BETYDNING OG BRUK
1 
drive hets mot (noe(n))
; piske opp stemningen mot (noe(n))
SITATER
  • høyregruppa i SF … stiller seg ved siden av … Dagbladet … for å hetse mot SUF
     (Arbeider-Avisa 1969/27/15/4)
  • det var blitt en jævla hetsing mot kommunister nå
     (Kjell Askildsen Hverdag 52 1976)
  • [de arbeidsløse] blir hetset for å være late og arbeidssky
     (Glåmdalen 1978/154/4/7)
2 
drive (noen) til noe ved hjelp av hets
SITAT
  • det som folket nå skal hetses til å gå inn for
     (Dagen 1974/243/3/2)