hasten
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha`st(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til haste
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet
det å haste eller skynde seg
SITAT
-
de gode arme folk, som snarlig ville med gjæstfri hasten aabne døren