Det Norske Akademis Ordbok

stime

stime 
verb
BØYNINGstimet, stimet, stiming
UTTALE[sti:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stíma 'styre, ståke'; jf. stim og stim
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 styre
; ståke
; støye
SITATER
  • værre var nu hverken stimingen eller rusen end at de meget pent sang to vers af Kingo til beslut
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 30 1916)
  • [han] drak forfærdelig, turet og stimet
     (Sigrid Undset Husfrue 12 1921)
2 
dialektalt, muntlig
 streve
; kave
2.1 
gå rundt og tigge
SITAT
  • «stime» en by
     (Tidens Tegn 1935/79/6/5)
     | streife gjennom byen som tigger
3 
bevege seg i travelhet, iver
; skynde seg
; haste
EKSEMPEL
  • komme stimende
SITATER
  • kort efter kom en enslig jente stimende
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 215)
  • hun stimet avgaarde
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 163 1918)
  • der stimet flere smaadampere her
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 128 1917)
  • henover den brede, aapne Vestfjorden stimer seil i seil
     (Johan Bojer Samlede verker IV 182)
  • vi kjøpte nye lengdeløp med støvler og stima oppå Tryvannet
     (Einar Rose Rose-boka 116 1941)
  • med høy stemme hilser hun god morgen før hun stimer mot vinduet og drar fra gardinene
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
UTTRYKK
stime seg opp
muntlig
 bli opphisset
  • du bør ikke begynne å stime deg opp ennå
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 16 1993)
stime frem
trenge seg raskt og uvørent frem
4 
stimle
; samles
EKSEMPEL
  • stime sammen
SITATER
4.1 
om fisk, havdyr
 gå i stim
4.2 
myldre
; vrimle
; yre
SITATER