Det Norske Akademis Ordbok

kile

Likt stavede oppslagsord
kile 
verb
BØYNINGkilte, kilt, kiling
UTTALE[çi:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kile
BETYDNING OG BRUK
1 
bruke kile på (noe som skal kløves, sprenges, f.eks. en vrien kubbe)
; bleie
EKSEMPEL
  • kile en kubbe
UTTRYKK
kile ut
drive, sprenge ut med kile
2 
drive kile inn i åpning på, i eller mellom (noe, slik at andre sprekker eller åpninger presses sammen eller at noe festes)
EKSEMPEL
  • kile en tønne
SITAT
  • tilslut kiler han vinduet og dytter det med mose
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 25 1917)
UTTRYKK
kile fast
sette fast
; sette i klemme
  • de prøvde å rugge på bussen, men den var kilt fast
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 29 1997)
kile seg fast
sette seg fast
; sette seg i klemme
  • mange gravide ser for seg at barnet kiler seg fast og blir klemt og skadet hvis det er liten plass i bekkenet
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
kile inn
drive, sette inn (noe) som en kile
  • plaketter med de dødes navn kilt inn i huleveggen
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • [hun prøver å] finne et sted på stubben der [stikken] lar seg kile inn
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
kile seg inn
ofte overført
 trenge seg inn (mellom noe(n))
  • overført
     
    likesom kile sig in mellem far og mor
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 68 1883)
  • den svarte skyen tar fart og kiler seg inn mellom tretoppene
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
kile av
sjøfart, om eldre forhold
 løsne, frigjøre (skip fra bedding) ved å presse inn kiler på undersiden
 | jf. oppramme
  • i mands minde havde den været sat op paa beddingen og kilet af den igjen, for at drives og ettersees i bunden og barberes for skjæl
     (Jonas Lie Rutland 6 1880)
kile opp
sjøfart
 løfte, heve (en gjenstand) ved hjelp av kiler som drives inn under den
  • jf.
     
    jeg lavede mig til at trekke fodtøiet af og kildte buxerne op, for at vade over [den oversvømte veien]
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 146)
3 
UTTRYKK
kile seg ut
bergverk, om åre, gang
 ende i en kile
4 
muntlig, med adverb
 fare raskt
; skynde seg
; pile
SITATER
  • [de] kilede afsted uden at se til højre eller venstre
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 202)
  • baat efter baat kom kilende ind
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 73)
  • i den samme vilde fart, som i den vi nedad kiled
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 9)
  • Germunds smaa nysmidde kvernkaller kilte rundt
     (Hans E. Kinck Hugormen 206 1898)
  • i presens partisipp, uten adverb
     
    saa kommer skomakeren kilende
     (Gabriel Scott Kilden 159 1918)
UTTRYKK
kile på
arbeide, drive på i raskt tempo
  • nu faaer vi kile paa med gudsord igjen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 58)
  • de gjorde en pause for hvert nyt [vers] mens klokkeren kilte ufortrødent paa
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 178)
5 
dialektalt
 stupe, gå på hodet (i sjøen)