Det Norske Akademis Ordbok

galoppere

galoppere 
verb
BØYNINGgalopperte, galoppert, galoppering
UTTALE[galåpe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk galoper, opprinnelig frankisk walahlaupan 'løpe bra, godt'; jf. galopp
BETYDNING OG BRUK
1 
om firfotet dyr
 bevege seg i galopp
EKSEMPEL
  • hestene galopperte
SITAT
  • de stolte dyrene … som en gang galopperte ville og lykkelige omkring
     (Tor Ulven Avløsning 150 1993)
2 
ri i galopp
SITATER
  • krigerne stiger tilhest og galopperer bort
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 141)
  • det eneste jeg … vet om ungarere er at de spiser gulasj og galopperer på villhester over slettene
     (Tove Nilsen G for Georg 212 1997)
3 
muntlig
 løpe hurtig (med sprang, hopp)
EKSEMPEL
  • vi galopperte av gårde
UTTRYKK
galopperende hjerte
sterkt øket hjertefrekvens (i korte perioder)
  • [NN] har slitt med galopperende hjerte tidligere, men … kom seg fint over fjellet [i Birkebeinerrennet]
     (aftenposten.no 20.03.2012)
4 
sjelden
 skynde seg
; kaste seg
SITAT
  • [han] galoperede ind i bitre stridigheder over de yderligste bagateller
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 205)
5 
utvikle seg sterkt (og forløpe ukontrollert)
EKSEMPEL
  • inflasjonen viser en galopperende tendens
SITATER
  • han er storsjuk, feberen galopperer mot 40°
     (Dag Skogheim November –44 74 1984)
  • hun har ikke utslett; hun har galopperende psoriasis
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
UTTRYKK
galopperende tæring
medisin, foreldet
 lungetuberkulose med voldsomt forløp
  • sykdommen utartet plutselig til galopperende tæring, og den 20. mars 1866 døde [Nordraak]
     (Alf Due Femten musikerskjebner 78 1948)