raske
verb
MODERAT BOKMÅLrasket, rasket, rasking 
preteritum
rasket
perfektum partisipp
rasket
verbalsubstantiv
rasking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`skə]
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
skynde seg
EKSEMPEL
-
og reven rasker over isen| i barnerim
1.1
refleksivt
raske seg
gå raskt
; skynde seg
SITAT
-
han rasket seg tilbake til stuevinduet og kikket ut
UTTRYKK
raske på
| raska på
sette opp farten
; skynde på
-
hent vakta, raska på da for faen!
-
ikke noe middel rådde hun over som kunne få tida til å raske på(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
raske på noen
skynde på noen
raske over
muntlig
ha samleie med