Det Norske Akademis Ordbok

fortellende

55 treff

  • litteraturmaleri

    substantiv fortellende, agiterende maleri ...
  • dyrerim

    substantiv rim eller (fortellende) dikt om dyr (hvor dyrene har menneskelige egenskaper) ...
  • prosimetrum

    substantiv (fortellende) prosa med innslag av strofer ...
  • fortelleteori

    substantiv teori om hvordan fortellingen (i en tekst, en film e.l.) formidles jf. narratologi ...
  • eventyrstil

    substantiv fortellende stil som i eventyrene ...
  • narrativ

    adjektiv som fremstiller eller gjengir noe i fortellende form, som gjelder fortelleteknikk ...
  • prosimetrisk

    adjektiv som består av en blanding av (fortellende) prosa og strofer ...
  • prosaepos

    substantiv større, fortellende dikterverk i prosa ...
  • indikativ

    substantiv verbalmodus brukt i utsagn som begrenser seg til å konstatere den faktiske virkeligheten, jf. konjunktiv, optativ, imperativ, verbalform som hører til indikativ ...
  • utsagnssetning

    substantiv fortellende hovedsetning ...
  • jegforteller

    substantiv fortellende jeg jf. jegroman ...
  • lai

    substantiv kortere, ofte fortellende, fransk dikt fra middelalderen som kan ha erotisk eller heroisk tema, middelaldersk sang (vise) som ble fremført til akkompagnement på strengei...
  • litteraturforskning

    substantiv forskning i (skjønn)litteraturens historie, former o.l. jf. litteraturhistorie, litteratursosiologi ...
  • førsteklasse

    substantiv første, laveste klasse på en skole ...
  • poesiroman

    substantiv diktsamling med sammenhengende, fortellende preg, som minner om en roman jf. poesi ...
  • nyjournalistikk

    substantiv subjektiv, fortellende journalistikk som benytter skjønnlitterære virkemidler ...
  • diskursiv

    adjektiv som bygger på logisk slutning fra ledd til ledd til forskjell fra intuitiv ...
  • førstepersonsforteller

    substantiv fortellerstemme i 1. person entall, direkte tale ...
  • hovedhandling

    substantiv den sentrale del av handlingen i et fortellende verk (bok, film, TV-serie e.l.) ...
  • ballade

    substantiv fortellende dikt med omkved og (som regel) med mange strofer, opprinnelig overlevert muntlig og sunget, jf. folkevise, folkediktning, (lengre) fortellende dikt, skrevet av en navngit...
  • hovedsetning

    substantiv viktigste setning (påstand, læresetning e.l.), jf. grunnsetning, setning som ikke er ledd i en annen setning, det som står igjen av en setning når en leddset...
  • epos

    substantiv (større) fortellende dikterverk i bunden form med alvorlig eller komisk innhold fra myte, religion, (helte)sagn, historie, det alminnelige menneskeliv eller dyreliv, jf. helte...
  • prolepse

    substantiv foregripelse av en senere hendelse i en fortellende prosatekst til forskjell fra analepse ...
  • indikativ

    adjektiv som indikerer, viser, antyder (noe) ...
  • episk

    adjektiv som er karakteristisk for eller hører til eposet, fortellende (og forholdsvis bredt anlagt), til forskjell fra dramatisk, lyrisk, legendarisk ...
  • sørstatsgotikk

    substantiv sjanger, stil i litteratur (og film og musikk), især og opprinnelig fra sørstatene i USA i mellom- og etterkrigstiden, med trekk fra gotisk litteratur ...
  • fortelle

    verb gi en muntlig, enkel fremstilling av, jf. berette, nedtegne, skrive en fortelling, skildring, episk si, signalisere vitne om ...
  • knittelvers

    substantiv vers(linjer) med fire takter og fritt antall trykksvake stavelse mellom de trykktunge, rimet parvis (særlig brukt i Tyskland og Skandinavia på slutten av middelalderen og ...
  • absurditet

    substantiv det å være absurd, absurd påstand, ord, uttrykk, handling e.l. som skal vise at livet er absurd jf. absurd ...
  • nav

    substantiv et hjuls midtblokk, med hull for hjulakselen og feste for eiker, jf. frihjulsnav, sentrum, hjørne på tømmerhus jf. nov ...
  • romanse

    substantiv episk-lyrisk sangbar diktning på vers fra europeisk middelalder og tidlig renessanse, med dramatisk kjærlighet og skjebnesvangre begivenheter som tema, nyere, fortellende ...
  • brur

    substantiv brud ...
  • diegetisk

    adjektiv som gjelder eller inngår i fortellingen av en historie (og dennes univers) jf. mimetisk ...
  • plott

    substantiv det å plotte (en enkelt gang), kart eller diagram som viser resultatet av plotting (f.eks. posisjon og forflytning av skip, fly), selve handlingsgangen i fortellende tekst ell...
  • fabel

    substantiv kort fortelling i vers- eller prosaform hvor det ofte opptrer dyr som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, som regel avsluttet med en oppsummerende moral, jf. dyrefabel, for...
  • formidle

    verb være, danne, utgjøre mellomledd i, viderebringe (f.eks. kunnskap eller erfaring) til et publikum, gjengi (noe abstrakt eller komplisert) i en enkel og pedagogisk form f&...
  • forteller

    substantiv person som forteller (en historie e.l.), jf. eventyrforteller, forfatter som i en bestemt grad er dyktig i å fremstille levende, livlig, episk, stemme i teksten som forteller ...
  • instans

    substantiv domstol eller avgjørende myndighet som ledd i (retts)organisasjon, myndighet, institusjon, organisasjon, organ som forvalter et bestemt område, jf. høringsinstan...
  • inversjon

    substantiv omvending, det normale fenomen i tysk og skandinavisk at subjekt og verbal (finitt verb) i hovedsetninger bytter plass når et annet ledd enn subjektet settes først i set...
  • resonnere

    verb tenke, fremkomme med synspunkter eller kommentarer bruke munn på ...
  • beskrive

    verb skrive på, gi en fortellende eller systematisk fremstilling av, jf. ubeskrivelig, tegne, ved sin bevegelse danne omrissene av (en geometrisk figur) ...
  • hvilken

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (relativt) hva slags, jf. for, uansett hva for (noe(n)) ...
  • stil

    substantiv skrifttype, jf. stilark, skriftlig eller muntlig uttrykksmåte som er typisk for en bestemt sjanger, en retning eller en forfatter, jf. bedemannsstil, brevstil, embetsstil, kan...
  • saga

    substantiv norrøn, især islandsk, prosafortelling om personers (særlig høvdingers, kongers eller ætters) liv, som man kan mene bygger på muntlig fortellertr...
  • hvem

    pronomen (spørrepronomen) hvilken jf. hvis ...
  • hvor

    adverb (på) hvilket sted, til hvilket sted, jf. hvor hen, uansett hvilket sted jf. hvori, hvortil, hvormed, i hvilken grad eller utstrekning, jf. hvordan, hvorledes ...
  • at

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon se ut som at for at, fordi, jf. atte, ...
  • hjul

    substantiv rund skive som dreier rundt en aksel (til utførelse av rullebevegelse eller kraftoverføring), (roterende) sirkelformet skive (plassert under transportmiddel, kjør...
  • ikke

    adverb mindre enn, ...
  • denne

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen den følgende denne og hin, dette og hint ...
  • noen

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen en eller annen, (ikke) en, et eneste (i en kjent gruppe) (en) hvilken som helst (av den sort, i den gruppe som substantivet viser til), enhver, hvilken som helst annen jf. en, som hel...
  • hva

    pronomen i indirekte spørresetning, hvilket, (det) som, ...
  • da

    adverb på det tidspunkt, på det tidspunkt (som er nærmere angitt i et foregående ledd), med ett, i det tilfellet, i alle fall, ...
  • vel

    adverb på tilfredsstillende, riktig og heldig måte, forstandig, grundig, på fordelaktig måte (og i ganske høy grad), behagelig, vennlig, velvillig (og omsorgsf...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 55 av 55 totalt