Det Norske Akademis Ordbok

fabel

fabel 
substantiv
BØYNINGen; fabelen, fabler
UTTALE[fa:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fabula 'fortelling', avledet av fari 'tale, si'
BETYDNING OG BRUK
1 
kort fortelling i vers- eller prosaform hvor det ofte opptrer dyr som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, som regel avsluttet med en oppsummerende moral
 | jf. dyrefabel
EKSEMPLER
  • Æsops fabler
  • La Fontaines fabler
SITATER
  • fabelen om hauken og nattergalen
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • vi [har] valgt å se teksten som en slags moralsk fabel forkledd som pikaresk roman
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
2 
fortelling
SITAT
  • saa melder sagnets fabel
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 83 1919)
2.1 
nå især
 usannferdig, urimelig fortelling eller beretning
SITATER
  • når man begynner å gjøre bibelens sannheter til fabler, så rakner snart det hele
     (Tidens Tegn 1932/29/1/7)
  • [han serverte] de vildeste fabler
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 78)
  • der må rygges ved den fabelen om de styrendes ufejlbarhed
     (Henrik Ibsen En folkefiende 51 1882)
  • de tusentalls våte fiskeskrønene som fortelles hvert år, og utallige fablene om enorme – eller tvert om elendige bær- og soppforekomster
     (Nationen 12.10.2015/18–19)
3 
litteraturvitenskap
 handlingsgang i fortellende tekst
; plott
SITATER
  • [fremstilt under en annen synsvinkel] vilde romanens fabel vært en tragedie, som vilde talt til oss og endog virket berikende
     (Samtiden 1932/49 Alv G. Schjelderup)
  • han var ennå ikke villig til å gi avkall på fabelen, eller plottet, som et dramaturgisk strukturerende element
     (Øyvind Berg Poesi og lærepenger LBK 2009)