fabel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fabelen, fabler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fabelen
ubestemt form flertall
fabler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
fra latin fabula 'fortelling', avledet av fari 'tale, si'
BETYDNING OG BRUK
1
kort fortelling i vers- eller prosaform hvor det ofte
opptrer dyr som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, som
regel avsluttet med en oppsummerende moral
| jf. dyrefabel
EKSEMPLER
-
Æsops fabler
-
La Fontaines fabler
SITATER
-
fabelen om hauken og nattergalen(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
-
vi [har] valgt å se teksten som en slags moralsk fabel forkledd som pikaresk roman(Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
2
fortelling
SITAT
-
saa melder sagnets fabel
2.1
nå især
usannferdig, urimelig fortelling eller beretning
SITATER
-
når man begynner å gjøre bibelens sannheter til fabler, så rakner snart det hele(Tidens Tegn 1932/29/1/7)
-
[han serverte] de vildeste fabler
-
der må rygges ved den fabelen om de styrendes ufejlbarhed
-
de tusentalls våte fiskeskrønene som fortelles hvert år, og utallige fablene om enorme – eller tvert om elendige bær- og soppforekomster(Nationen 12.10.2015/18–19)
3
litteraturvitenskap
handlingsgang i fortellende tekst
; plott
SITATER
-
[fremstilt under en annen synsvinkel] vilde romanens fabel vært en tragedie, som vilde talt til oss og endog virket berikende(Samtiden 1932/49 Alv G. Schjelderup)
-
han var ennå ikke villig til å gi avkall på fabelen, eller plottet, som et dramaturgisk strukturerende element(Øyvind Berg Poesi og lærepenger LBK 2009)