Det Norske Akademis Ordbok

nav

nav 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; navet, nav
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
navet
ubestemt form flertall
nav
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[na:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt nǫf (flertall nafar, nafir), grunnbetydning trolig 'navle'; beslektet med navle; jf. dansk nav
BETYDNING OG BRUK
1 
et hjuls midtblokk, med hull for hjulakselen og feste for eiker
 | jf. frihjulsnav
SITATER
  • reisen nordover gikk i vogner med høye hjul som ofte sank til navet i høstlige søledammer
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 28–29 1989)
  • overført
     
    nav i det fortellende hjulet som ruller og suser gjennom en verden av stadig tilblivende bilder
     (Karin Sveen Klassereise 131 2000)
2 
overført
 sentrum
; utgangspunkt
; midtpunkt
SITATER
  • EF er selve navet for alleuropeisk samarbeide
     (Aftenposten Aften 23.05.1991/4)
  • jeg er navet i dette kaoset
     (Johan Harstad Herfra blir du bare eldre LBK 2001)
  • Vigelandsanlegget, da som nå selve navet i norsk turistindustri
     (Roy Jacobsen På randen av Vigeland 19 2019)
3 
dialektalt
 hjørne på tømmerhus
 | jf. nov