Det Norske Akademis Ordbok

hvilken

hvilken 
determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (relativt)
MODERAT BOKMÅLhvilket, hvilke
nøytrum
hvilket
flertall
hvilke
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´lk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form hvilken, beslektet med norrønt hvílíkr; i denne betydningen påvirket av tysk welcher
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
i (direkte og indirekte) spørsmål
1.1 
brukt attributivt for å spørre om beskaffenheten, størrelsen e.l. til det som substantivet betegner
 hva slags
1.1.1 
i indirekte spørresetning
1.1.2 
brukt retorisk i utbruddslignende spørsmål, tilsvarer ingen, intet i fortellende setning
1.1.3 
litterært, som predikativ og bøyd i samsvar med subjektet
1.2 
brukt attributivt eller pronominalt for å spørre om hva for noe(n) av en bestemt (nettopp nevnt) gruppe som utsagnet gjelder for
1.2.1 
i indirekte spørresetning
1.2.2 
foreldet, med ellipse; brukt med henvisning til (deler av) foregående utsagn for å be om at (deler av) utsagnet gjentas
1.2.3 
nå sjelden, i nøytrum entall
 hva for en (av de to nettopp nevnte)
2 
i fortellende setning; brukt forsterkende (ofte til adjektiv) i substantivfrase som beskriver eller kommenterer et foregående utsagn eller en situasjon
2.1 
i hovedsetning
2.2 
i leddsetning
2.3 
med ellipse (av setning med være som verbal)
3 
litterært, som relativpronomen
3.1 
i unødvendig relativsetning
3.1.1 
foreldet, brukt attributivt
3.1.2 
i nøytrum entall, med henvisning til hele foregående utsagn
 noe som
3.1.3 
foreldet, i nøytrum entall, med henvisning til foregående ledd (uten hensyn til kjønn og tall)
3.2 
i nødvendig relativsetning
3.3 
attributivt eller (sjeldnere) pronominalt i fri relativsetning, ofte i forbindelse med adverb som enn, nå
 uansett hva for (noe(n))
1 
i (direkte og indirekte) spørsmål
1.1 
brukt attributivt for å spørre om beskaffenheten, størrelsen e.l. til det som substantivet betegner
 hva slags
SITATER
  • hvilken tillit kan man ha til de menneskelige utsagn?
     (Morgenbladet 1931/273/1/3–5)
  • ved hvilke midler er De kommen ivejret?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 118 1874)
  • hvilken makt hadde han over meg, når det kom til stykket?
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 19 1998)
1.1.1 
i indirekte spørresetning
SITATER
  • Gud må vide, med hvilken ret jeg bærer det [navnet]
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 100 1874)
  • da får min mand rigtig se, hvilket slet menneske De er
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 58 1879)
  • jeg har gjort dig opmærksom på, hvilke interesser der står på spil
     (Henrik Ibsen En folkefiende 74 1882)
  • har du i det hele tatt noen forestilling om hvilke krav som stilles?
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 22 1998)
1.1.2 
brukt retorisk i utbruddslignende spørsmål, tilsvarer ingen, intet i fortellende setning
SITATER
  • hvilke forældre vilde vel betro sine børn til en sådan en?
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 28 1877)
  • hvilken bukt i verden kan måle seg med Halong?
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
1.1.3 
litterært, som predikativ og bøyd i samsvar med subjektet
SITATER
  • hvilken blir rigsdagens beslutning, tror De?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 128 1879)
  • hvilket er dit formål da igrunden?
     (Henrik Ibsen Catilina 73 1875)
1.2 
brukt attributivt eller pronominalt for å spørre om hva for noe(n) av en bestemt (nettopp nevnt) gruppe som utsagnet gjelder for
SITATER
  • bisp Nikolas: «Giv mig så papirerne –» – Sira Viljam (går til skrivebordet): «Hvilke, herre?»
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 94 1872)
  • Brand: «Hvilken vej?» (peger først mod havegrinden, siden mod husdøren)
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 126)
  • riget, siger du? Hvilket rige –?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 236 1896)
  • han? Hvilken han?
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 203 1892)
  • uten å reise meg fra skrivebordet kan jeg plukke en CD, jeg bestemmer selv hvilken
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • hvilken av historiene mine liker du best?
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
  • sjelden, attributivt til adjektiv
     
    Rebekka: «Jeg har det store igen.», – Rosmer: «Hvilket store?»
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 172 1886)
1.2.1 
i indirekte spørresetning
SITATER
  • jeg ved ikke, hvilken af delene det er
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 103 1888)
  • de [ble] stående og diskutere hvilken av filmene de skulle gå på
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • med ellipse
     
    Julietta tenkte, gud vet for hvilken gang, på den siste kvelden før han forsvant
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
1.2.2 
foreldet, med ellipse; brukt med henvisning til (deler av) foregående utsagn for å be om at (deler av) utsagnet gjentas
 | jf. hva
SITATER
  • pastor Manders: «Aha, der har vi det altså!» – Fru Alving: «Hvilket?»
     (Henrik Ibsen Gengangere 44 1881)
  • Kroll: «Tilgiv mig.» – Rosmer: «Hvad? Hvilket?»
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 54 1886)
  • «[Jeg har oppdaget] et mamuthdyr.» – «Et hvilket?»
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 14)
1.2.3 
nå sjelden, i nøytrum entall
 
hvilket
 hva for en (av de to nettopp nevnte)
SITAT
  • der ligger en ø eller halvø, hvilket kunde vi paa grund af den tætte taage ikke med bestemthed afgjøre
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 356 1903)
2 
i fortellende setning; brukt forsterkende (ofte til adjektiv) i substantivfrase som beskriver eller kommenterer et foregående utsagn eller en situasjon
 | jf. for
2.1 
i hovedsetning
SITATER
  • med leddstilling av utsagn
     
    ei, ei, lille jomfru, hvilken yndig kaabe vi dog har paa i aften
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 56 1900)
  • hvilken deilig søndag dette var!
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • nå sjelden, med leddstilling av spørsmål
     
    hvilke muntre bordtaler kunde han ikke holde
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 53 1882)
2.2 
i leddsetning
SITATER
  • ser du, Osvald, hvilken dejlig dag vi får?
     (Henrik Ibsen Gengangere 163 1881)
  • han fortalte meg hvilket usselt menneske han syntes jeg var
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 23 1998)
  • de betrodde Bjørn Hansen hvilken henrivende kvinne Turid Lammers var
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 41 1992)
2.3 
med ellipse (av setning med være som verbal)
SITATER
  • og du er her? Hvilket under!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 22 1873)
     | hvilket under det er (at du er her)
  • kammerherren, – hvilken prægtig, fin gammel gubbe!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 71 1874)
  • lurendreieri parret med feighet, hvilken edel kombinasjon!
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 20 1998)
  • på veien ble jeg fortapt i en Armani-jakke. Hvilken skjønnhetsåpenbaring!
     (Finn Skårderud Uro 265 1998)
3 
litterært, som relativpronomen
3.1 
i unødvendig relativsetning
SITATER
  • [man tar] den første den bedste [boken], hvilken man da … forsømmer at tilbagelevere
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 236)
  • indenfor os havde vi en stor sandør, bag hvilken landet hævede sig svagt
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 41 1903)
3.1.1 
foreldet, brukt attributivt
SITAT
  • [han] bad om en halv øl, hvilket ønske hans kampfæller ikke fandt at kunne imødekomme
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 72 1895)
     | et ønske som
3.1.2 
i nøytrum entall, med henvisning til hele foregående utsagn
 noe som
SITATER
  • folkene på gården ilte mot fjøsbygningen for å få berget ut besetningen, hvilket også lyktes
     (Adresseavisen 1931/175/2/1)
  • vi er tunge på labben i dette landet … hvilket på film resulterte i anstrengt kavende farse
     (Sigurd Evensmo Det store tivoli 291 1967)
  • jeg ba en stille bønn om at hun ville la emnet ligge, hvilket det også virket som hun ville
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 10 1998)
3.1.3 
foreldet, i nøytrum entall, med henvisning til foregående ledd (uten hensyn til kjønn og tall)
SITAT
  • [bybudet] bærer en julegran og en kurv, hvilket han gier til stuepigen
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 7 1879)
3.2 
i nødvendig relativsetning
SITAT
  • [gildet] blev den baggrund, imod hvilken handlingen hævede sig frem
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug XIV 1883)
     | fra forfatters fortale
3.3 
attributivt eller (sjeldnere) pronominalt i fri relativsetning, ofte i forbindelse med adverb som enn, nå
 uansett hva for (noe(n))
EKSEMPEL
  • bildet ville han ha, hvilken pris han så skulle betale
SITATER
  • lad så din sag være hvilken den vil, – jeg ved dog, at jeg strider for det rette!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 159 1872)
  • lad dem bringe hvilket bud de vil!
     (Henrik Ibsen Catilina 67 1875)
  • [dere vil] fremme eders egne anslag, hvilke de end monne være
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 146 1874)
  • hvilket tema hun enn velger, tar digresjonene straks over
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
UTTRYKK
hvilken som helst
se helst
hvilket som er
 (hvilket som reanalyse av dialektalt åkkesom)
dialektalt
 uansett (hvordan det er)
; i alle fall