hvilken - Det Norske Akademis ordbok

hvilken

determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (relativt)

MODERAT BOKMÅLhvilket, hvilke

nøytrum

hvilket

flertall

hvilke

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[vi´lk(ə)n]

ETYMOLOGI

dansk form hvilken, beslektet med norrønt hvílíkr; i denne betydningen påvirket av tysk welcher

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

i (direkte og indirekte) spørsmål

1.1

brukt attributivt for å spørre om beskaffenheten, størrelsen e.l. til det som substantivet betegner

hva slags

1.1.1

i indirekte spørresetning

1.1.2

brukt retorisk i utbruddslignende spørsmål, tilsvarer ingen, intet i fortellende setning

1.1.3

litterært, som predikativ og bøyd i samsvar med subjektet

1.2

brukt attributivt eller pronominalt for å spørre om hva for noe(n) av en bestemt (nettopp nevnt) gruppe som utsagnet gjelder for

1.2.1

i indirekte spørresetning

1.2.2

foreldet, med ellipse; brukt med henvisning til (deler av) foregående utsagn for å be om at (deler av) utsagnet gjentas

1.2.3

nå sjelden, i nøytrum entall

hva for en (av de to nettopp nevnte)

i fortellende setning; brukt forsterkende (ofte til adjektiv) i substantivfrase som beskriver eller kommenterer et foregående utsagn eller en situasjon

2.1

i hovedsetning

2.2

i leddsetning

2.3

med ellipse (av setning med være som verbal)

litterært, som relativpronomen

3.1

i unødvendig relativsetning

3.1.1

foreldet, brukt attributivt

3.1.2

i nøytrum entall, med henvisning til hele foregående utsagn

noe som

3.1.3

foreldet, i nøytrum entall, med henvisning til foregående ledd (uten hensyn til kjønn og tall)

3.2

i nødvendig relativsetning

3.3

attributivt eller (sjeldnere) pronominalt i fri relativsetning, ofte i forbindelse med adverb som enn, nå

uansett hva for (noe(n))

i (direkte og indirekte) spørsmål

1.1

brukt attributivt for å spørre om beskaffenheten, størrelsen e.l. til det som substantivet betegner

hva slags

SITATER

hvilken tillit kan man ha til de menneskelige utsagn?

(Morgenbladet 1931/273/1/3–5)
ved hvilke midler er De kommen ivejret?

(Henrik Ibsen De unges forbund 118 1874)
hvilken makt hadde han over meg, når det kom til stykket?

(Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 19 1998)

1.1.1

i indirekte spørresetning

SITATER

Gud må vide, med hvilken ret jeg bærer det [navnet]

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 100 1874)
da får min mand rigtig se, hvilket slet menneske De er

(Henrik Ibsen Et dukkehjem 58 1879)
jeg har gjort dig opmærksom på, hvilke interesser der står på spil

(Henrik Ibsen En folkefiende 74 1882)
har du i det hele tatt noen forestilling om hvilke krav som stilles?

(Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 22 1998)

1.1.2

brukt retorisk i utbruddslignende spørsmål, tilsvarer ingen, intet i fortellende setning

SITATER

hvilke forældre vilde vel betro sine børn til en sådan en?

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 28 1877)
hvilken bukt i verden kan måle seg med Halong?

(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)

1.1.3

litterært, som predikativ og bøyd i samsvar med subjektet

SITATER

hvilken blir rigsdagens beslutning, tror De?

(Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 128 1879)
hvilket er dit formål da igrunden?

(Henrik Ibsen Catilina 73 1875)

1.2

brukt attributivt eller pronominalt for å spørre om hva for noe(n) av en bestemt (nettopp nevnt) gruppe som utsagnet gjelder for

SITATER

bisp Nikolas: «Giv mig så papirerne –» – Sira Viljam (går til skrivebordet): «Hvilke, herre?»

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 94 1872)
Brand: «Hvilken vej?» (peger først mod havegrinden, siden mod husdøren)

(Henrik Ibsen Brand (1885) 126)
sjelden, attributivt til adjektiv

Rebekka: «Jeg har det store igen.», – Rosmer: «Hvilket store?»

(Henrik Ibsen Rosmersholm 172 1886)
riget, siger du? Hvilket rige –?

(Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 236 1896)
han? Hvilken han?

(Henrik Ibsen Bygmester Solness 203 1892)
hvilken av historiene mine liker du best?

(Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
uten å reise meg fra skrivebordet kan jeg plukke en CD, jeg bestemmer selv hvilken

(Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)

1.2.1

i indirekte spørresetning

SITATER

jeg ved ikke, hvilken af delene det er

(Henrik Ibsen Fruen fra havet 103 1888)
de [ble] stående og diskutere hvilken av filmene de skulle gå på

(Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
med ellipse

Julietta tenkte, gud vet for hvilken gang, på den siste kvelden før han forsvant

(Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)

1.2.2

foreldet, med ellipse; brukt med henvisning til (deler av) foregående utsagn for å be om at (deler av) utsagnet gjentas

| jf. hva

SITATER

pastor Manders: «Aha, der har vi det altså!» – Fru Alving: «Hvilket?»

(Henrik Ibsen Gengangere 44 1881)
Kroll: «Tilgiv mig.» – Rosmer: «Hvad? Hvilket?»

(Henrik Ibsen Rosmersholm 54 1886)
«[Jeg har oppdaget] et mamuthdyr.» – «Et hvilket?»

(Kristian Elster Samlede Skrifter II 14)

1.2.3

nå sjelden, i nøytrum entall

hvilket

hva for en (av de to nettopp nevnte)

SITAT

der ligger en ø eller halvø, hvilket kunde vi paa grund af den tætte taage ikke med bestemthed afgjøre

(Otto Sverdrup Nyt Land II 356 1903)

i fortellende setning; brukt forsterkende (ofte til adjektiv) i substantivfrase som beskriver eller kommenterer et foregående utsagn eller en situasjon

| jf. for

2.1

i hovedsetning

SITATER

nå sjelden, med leddstilling av spørsmål

hvilke muntre bordtaler kunde han ikke holde

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 53 1882)
med leddstilling av utsagn

ei, ei, lille jomfru, hvilken yndig kaabe vi dog har paa i aften

(Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 56 1900)
hvilken deilig søndag dette var!

(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)

2.2

i leddsetning

SITATER

ser du, Osvald, hvilken dejlig dag vi får?

(Henrik Ibsen Gengangere 163 1881)
han fortalte meg hvilket usselt menneske han syntes jeg var

(Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 23 1998)
de betrodde Bjørn Hansen hvilken henrivende kvinne Turid Lammers var

(Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 41 1992)

2.3

med ellipse (av setning med være som verbal)

SITATER

og du er her? Hvilket under!

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 22 1873)

| hvilket under det er (at du er her)
kammerherren, – hvilken prægtig, fin gammel gubbe!

(Henrik Ibsen De unges forbund 71 1874)
lurendreieri parret med feighet, hvilken edel kombinasjon!

(Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 20 1998)
på veien ble jeg fortapt i en Armani-jakke. Hvilken skjønnhetsåpenbaring!

(Finn Skårderud Uro 265 1998)

litterært, som relativpronomen

3.1

i unødvendig relativsetning

SITATER

[man tar] den første den bedste [boken], hvilken man da … forsømmer at tilbagelevere

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 236)
indenfor os havde vi en stor sandør, bag hvilken landet hævede sig svagt

(Otto Sverdrup Nyt Land II 41 1903)

3.1.1

foreldet, brukt attributivt

SITAT

[han] bad om en halv øl, hvilket ønske hans kampfæller ikke fandt at kunne imødekomme

(Elias Kræmmer Glade Borgere II 72 1895)

| et ønske som

3.1.2

i nøytrum entall, med henvisning til hele foregående utsagn

noe som

SITATER

folkene på gården ilte mot fjøsbygningen for å få berget ut besetningen, hvilket også lyktes

(Adresseavisen 1931/175/2/1)
vi er tunge på labben i dette landet … hvilket på film resulterte i anstrengt kavende farse

(Sigurd Evensmo Det store tivoli 291 1967)
jeg ba en stille bønn om at hun ville la emnet ligge, hvilket det også virket som hun ville

(Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 10 1998)
for å komme i nærheten av de stedegne artene måtte han enten dykke (hvilket han gjorde alene) eller besøke det lille naturreservatet sørvest på øya (hvilket vi gjorde sammen)

(Thomas Hylland Eriksen Det umistelige 114 2024)

3.1.3

foreldet, i nøytrum entall, med henvisning til foregående ledd (uten hensyn til kjønn og tall)

SITAT

[bybudet] bærer en julegran og en kurv, hvilket han gier til stuepigen

(Henrik Ibsen Et dukkehjem 7 1879)

3.2

i nødvendig relativsetning

SITAT

[gildet] blev den baggrund, imod hvilken handlingen hævede sig frem

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug XIV 1883)

| fra forfatters fortale

3.3

attributivt eller (sjeldnere) pronominalt i fri relativsetning, ofte i forbindelse med adverb som enn, nå

uansett hva for (noe(n))

EKSEMPEL

bildet ville han ha, hvilken pris han så skulle betale

SITATER

lad så din sag være hvilken den vil, – jeg ved dog, at jeg strider for det rette!

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 159 1872)
lad dem bringe hvilket bud de vil!

(Henrik Ibsen Catilina 67 1875)
[dere vil] fremme eders egne anslag, hvilke de end monne være

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 146 1874)
hvilket tema hun enn velger, tar digresjonene straks over

(Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)

UTTRYKK

hvilken som helst

se helst

hvilket som er

(hvilket som reanalyse av dialektalt åkkesom)

dialektalt

uansett (hvordan det er)

; i alle fall

frua kjender ikke forskjel på dem, hvilket som er

(Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne IV 41 1915)

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere