Det Norske Akademis Ordbok

hovedsetning

hovedsetning 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 viktigste setning (påstand, læresetning e.l.)
 | jf. grunnsetning
SITAT
  • de hovedsetninger som vår tids fysikk er bygget på
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 33 1943)
grammatikk
 setning som ikke er ledd i en annen setning
; setning som kan danne en ytring
; helsetning
SITAT
  • i sin typiske form er hovedsetningen karakterisert ved rekkefølgen finitt verb + setningsadverbial: Jens ville ikke male hytta
     (Finn‑Erik Vinje Norsk grammatikk 227 2005)
UTTRYKK
fortellende hovedsetning
grammatikk
 hovedsetning som har ett setningsledd, som ikke er spørreord, foran det finitte verbet, og som typisk brukes til å fortelle med, er et utsagn
 | til forskjell fra bydesetning og spørresetning
  • «jeg ser deg» og «på mandag skal vi ha prøve i norsk grammatikk» er fortellende hovedsetninger
grammatikk, foreldet
 det som står igjen av en setning når en leddsetning er tatt bort
SITAT
  • i tradisjonell terminologi brukes betegnelsen hovedsetning ikke bare om fullstendige setninger som kan stå alene, men også om det som blir igjen når vi fjerner en bisetning, enten dette kan stå alene eller ikke
     (John Ole Askedal et al. Norsk grammatikk 16 2013)