instans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; instansen, instanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
instansen
ubestemt form flertall
instanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insta´ŋs], [insta´ns]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Instanz, fransk instance; fra middelalderlatin instantia 'behandling av en rettssak, rettslig instans', avledet
av instans (genitiv instantis), adjektivisk presens partisipp av instare 'stå i; trenge (frem, inn) på; forfølge; angripe, true'; i denne betydningen fra engelsk instance
BETYDNING OG BRUK
1
jus, administrasjon
domstol eller avgjørende myndighet som ledd i (retts)organisasjon
EKSEMPLER
-
dom er avsagt i første instans| av den domstol som saken først må bringes inn for
-
i siste, øverste instans| ved siste, øverste domstol som en sak kan bringes inn for
SITATER
-
den avgjørende og ansvarshavende instans(Morgenbladet 1929/356/4/1)
-
det finnes ingen overordnet instans som samordner alle beslutningsarenaer
-
[de måtte] forvisse de rette instanser i England om at de virkelig var dem som de gav seg ut for(Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
UTTRYKK
i siste instans
overført
til (syvende og) sist
; når alt kommer til alt
-
det var Peter Blytt [som] i sidste instans avgjorde valg av repertoire og endog rollebesætning
-
lykken i synet av Gud er det sjelen i siste instans alltid streber etter
-
alle fortellende kilder er i siste instans avledet av minner(Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
2
myndighet, institusjon, organisasjon, organ som forvalter et bestemt område
| jf. høringsinstans
SITATER
-
han trives som aldri før med å bli refusert av alle instanser han henvender seg til(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
-
både skolen og leger og alle mulige instanser skulle gi sitt besyv med(Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)