Det Norske Akademis Ordbok

romanse

romanse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; romansen, romanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
romansen
ubestemt form flertall
romanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[roma`ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gammelfransk romanz '(fortelling, dikt på) det romanske folkespråket', av latin romanice (adverb) 'på romansk'; innlånt på slutten av 1700-tallet av førromantiske forfattere, trolig via tysk Romanze eller engelsk romance, fransk romance; jf. også spansk romance, romancero, italiensk romanzo; i denne betydningen fra engelsk romance; jf. roman, romantisk
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litteraturvitenskap, litteraturhistorie
 episk-lyrisk sangbar diktning på vers fra europeisk middelalder og tidlig renessanse, med dramatisk kjærlighet og skjebnesvangre begivenheter som tema
; fortellende ridderdikt med halvrim (assonans), i Norge ofte sammenfallende med ballade
1.1 
nyere, fortellende (episk) dikt (især fra romantikken) av en navngitt forfatter, inspirert av romansen og forfattet som pastisj
1.2 
prosafortelling som skildrer heltebedrifter og kjærlighet, med overnaturlige og eventyrlige trekk og ofte med et sentimentalt preg
2 
musikk
 komposisjon til romanse
; enhet av tekst og musikk i lyrisk dikt
2.1 
rolig og melodiøst instrumentalstykke
3 
romantisk kjærlighetsforhold
litteraturvitenskap, litteraturhistorie
 episk-lyrisk sangbar diktning på vers fra europeisk middelalder og tidlig renessanse, med dramatisk kjærlighet og skjebnesvangre begivenheter som tema
; fortellende ridderdikt med halvrim (assonans), i Norge ofte sammenfallende med ballade
1.1 
nyere, fortellende (episk) dikt (især fra romantikken) av en navngitt forfatter, inspirert av romansen og forfattet som pastisj
 | jf. ballade
SITAT
  • romanzen, siger man, minder mere om syden og er mere plastisk-malerisk, balladen viser mere mod norden og er mere musikalskdramatisk
     (Marcus Jacob Monrad Æsthetik II 565 1890)
1.2 
prosafortelling som skildrer heltebedrifter og kjærlighet, med overnaturlige og eventyrlige trekk og ofte med et sentimentalt preg
 | jf. ridderroman
musikk
 komposisjon til romanse
; enhet av tekst og musikk i lyrisk dikt
 | jf. lied
SITATER
  • Duprez er en stor sanger, stor ikke alene i recitativerne … men i melodien, i romancen
  • saa er 2det hefte av [Halfdan Kjerulfs] romancer og sanger udkommet
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 139)
  • [Eva] sang romanser for et publikum som inkluderte både kong Oscar og prins Eugen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • Cally Monrad sang romanser av Gounod, Sinding og Grieg
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2.1 
rolig og melodiøst instrumentalstykke
SITAT
  • Johan Svendsens romanse for violin og strygeorkester var en i høi grad interessant nyhed
     (Morgenbladet 01.11.1881/2/3)
romantisk kjærlighetsforhold
SITATER
  • [prinsesse] Margarets romanse er forlengst slutt
     (VG 1955/50/1/1)
  • i sitt innerste pleiet han en drøm om en vár og fin romanse
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 25 1985)
  • en romanse mellom to arbeidsnarkomane som dem ville antakelig blitt en match fra helvete
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)