Det Norske Akademis Ordbok

jegforteller

jegforteller 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
især litteraturvitenskap
 fortellende jeg
; fortellerstemme i 1. person entall, direkte tale
 | jf. jegroman
SITATER
  • det standpunktet jeg-fortelleren når fram til ved slutten av verket
     (Audun Tvinnereim Risens hjerte 261 1975)
  • romanen [«Hvem har ditt ansikt?»] har en kvinnelig forfatter som jeg-forteller
     (Unni Langås Forandringens former 16 1999)