Det Norske Akademis Ordbok

prolepse

prolepse 
substantiv
BØYNINGen; prolepsen, prolepser
UTTALE[prole`psə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via fransk prolepse, fra gresk prolepsis; samme ord som prolepsis
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
 foregripelse av en senere hendelse i en fortellende prosatekst
; fortelling av en histories hendelse på et punkt før senere hendelser er fortalt
 | til forskjell fra analepse
SITAT
  • ved hjelp av tilbakeblikk og foregripelse av det som skal skje – Gerard Genettes analepse og prolepse – kan biografen fremstille livet som skjebnebestemt og som om biografen trekker i de avgjørende trådene
     (Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 107 2000)