Det Norske Akademis Ordbok

resonnere

resonnere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLresonnerte, resonnert, resonnering
preteritum
resonnerte
perfektum partisipp
resonnert
verbalsubstantiv
resonnering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resåne:´rə], [resone:´rə], i denne betydningen også [re`s:(ə)nerə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk raisonner, av latin rationare 'resonnere, argumentere', til ratio (genitiv rationis) 'beregning, fornuft'; jf. resong, resonnement; i denne betydningen jf. engelsk resonate
BETYDNING OG BRUK
1 
tenke
; reflektere
; overveie
; tenke logisk
; dra fornuftsslutninger
SITATER
  • [dette er] forstandigt raisonneret
     (Jonas Lie Rutland 17 1880)
  • [han satt] og ræsonnerede … Det, der idag havde sat hans tanker igang … var det sidste brev hjemmefra
     (Jonas Lie Gaa paa! 132 1882)
  • gjør Dem ikke vigtig! Ikke ræsonnere, Pedersen, ikke ræsonnere, det er visdommens sum
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 149)
     | ikke tenke selv, ikke ha egne meninger
  • resonnerende prosa
     (Harald Noreng Nils Kjær 347 1949)
  • vi satt en kveld … og resonnerte over krigens opplevelser
     (Arne Fjellbu En biskop ser tilbake 252 1960)
  • måtte det være slik? Og han resonnerte seg fram til at jo, det måtte det kanskje
     (Torgrim Eggen Hilal 483 1995)
  • den paranoide kan resonnere klarere enn de fleste normale mennesker
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • du kan selv resonnere omkring din egen vekt
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • [hun begynner] å resonnere seg fram til hvem jeg var
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • etisk resonnering
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Etisk skjønn i forskning 119 2015)
  • vi kan ofte bruke Coulombs lov når vi skal resonnere oss fram til løseligheten av salter i vann
     (Andreas D. Haraldsrud et al. Kjemi 1 (2021) 104)
1.1 
nå sjelden, i skriftlig eller muntlig fremstilling
 fremkomme med synspunkter eller kommentarer
; diskutere
; drøfte
SITAT
  • jeg ræsonnerer over navngivne norske og andre europæiske stormænd paa en drøj maade
     (Knut Hamsuns brev I 242)
UTTRYKK
resonnerende stil
skolevesen
 stil hvor problemer drøftes, hvor det veies for og imot og hvor det tas standpunkt
 | til forskjell fra fortellende, skildrende stil
2 
mest overført
 gi gjenklang
; ha klangbunn
 | jf. resonans
SITATER
  • det resonnerer hos folk flest etter hvert at avisene trenger inntekter, man er blitt mer vant til å betale
     (Klassekampen 06.01.2014/18)
  • dette var tanker som resonnerte med Eivind Eckbos logikk
     (Dag Blakkisrud Til bestandig erindring 294 2023)
  • når du går i gang med dine kveldsrutiner, kan du velge deg de som resonnerer bra hos deg
     (Alette Sophie Aubert og Monica Øien Dyvi Biohacking 60 2025)
3 
muntlig, nå sjelden
 bruke munn på
; skjelle ut
EKSEMPEL
  • hun resonnerte ham opp og ned
SITATER
  • jeg blev sinna, for han resonnerte mig
     (Dagbladet 1937/247/11/6)
  • dialektalt
     
    han spyttet Bengt i ansiktet og ressenerte ham for alt det verste han visste
     (Mikkjel Fønhus Tømmerfløterne 51 1952)