Det Norske Akademis Ordbok

da

Likt stavede oppslagsord
da 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[da:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þá 'da, den gang'; i denne betydningen av norrønt þó 'likevel'; se også da (subjunksjon)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
i uttrykk for tid
 på det tidspunkt
; på den tid
1.1 
demonstrativt, mer eller mindre trykksterkt
 på det tidspunkt (som er nærmere angitt i et foregående ledd)
; den gang
1.1.1 
brukt trykksterkt etter preposisjon
1.2 
brukt, vanligvis trykksvakt, for å vise til, gjenta en (umiddelbart foregående) tidssetning
1.3 
om tidspunktet for en (plutselig, uventet) verbalhandling
 med ett
; plutselig
1.3.1 
i setning hvor presens brukes for å anskueliggjøre fortiden (såkalt historisk presens)
1.4 
brukt om (et tidspunkt umiddelbart før) utsagnsøyeblikket for å understreke at det er endepunktet for et bestemt forløp
2 
vanligvis trykksterkt; brukt for å uttrykke følge eller noe som er betinget av foregående ytring, foreliggende situasjon e.l.
 i det tilfellet
; i så fall
; når så er
2.1 
først i en hovedsetning for å vise til, gjenta innholdet av en foregående (eller underforstått) betingelsessetning eller leddsetning med lignende funksjon
2.2 
først i en hovedsetning for å vise til, gjenta innholdet av en foregående (eller underforstått) årsakssetning eller leddsetning med lignende funksjon
2.3 
muntlig sluttstilt i (ofte forkortet) spørsmål foranlediget av foregående ytring; etter trykksterkt ledd, brukt mest av rytmiske hensyn
2.4 
brukt trykksterkt etter spørreord for gjentagelse, nærmere spesifisering av spørsmålet eller av rytmiske hensyn
2.5 
brukt for å kontrastere et setningsinnhold med noe foregående (av dårligere kvalitet, lavere verdi e.l.)
2.6 
i forbindelse med innskrenkende og presiserende adverbiale ledd som særlig, først og fremst, fremfor alt
2.6.1 
i andre innskrenkende tilføyelser
2.7 
brukt for å markere at setningen inneholder en slutning på grunnlag av foregående ytring, særlig en slutning som bygger på en bestemt tolkning av den annens intensjoner; av og til med bibetydning av utålmodighet eller irritasjon
3 
brukt trykklett, aldri først i setningen; med en viss tilknytning til en foregående ytring eller til en situasjon, for å uttrykke affekt, holdning e.l.
3.1 
brukt for å konstatere, bestemme, tillate noe e.l, på grunnlag av noe foregående eller ut fra selve situasjonen
3.2 
nå vanligvis sluttstilt; i spørsmål som uttrykker en eller annen holdning til foregående ytring eller en bestemt situasjon
3.2.1 
brukt for å uttrykke engstelse
3.2.2 
brukt for å uttrykke overraskelse, forundring
3.2.3 
brukt for å uttrykke indignasjon, utålmodighet
 i all verden
3.2.4 
brukt beroligende eller nedlatende i spørsmål, særlig når man snakker til barn e.l.
3.3 
midtstilt; i spørsmål med fortellende setnings ordstilling; brukt for å uttrykke en antagelse, ofte med bibetydning av forbauselse
3.4 
vanligvis sluttstilt; i tilføyelser som tjener til mer presis formulering av noe foregående, (særlig) til å gi uttrykk for en reservasjon
3.4.1 
brukt for å uttrykke en sterkere reservasjon eller innvending
3.5 
i alle fall
; i det minste
3.6 
midtstilt; brukt forsterkende for å begrunne eller underbygge foregående ytring, ofte for å komme en eventuell innvending i forkjøpet
3.6.1 
brukt sterkere affektbetont i setninger som har karakter av irritert eller overbærende utbrudd
3.6.2 
brukt forsterkende i setninger med verb som tro, håpe, tenke, mene e.l., særlig sammen med nektelse e.l.
3.6.3 
brukt for å uttrykke tvil eller forbehold
3.7 
sluttstilt; knyttet forsterkende til affektutbrudd, uttrykk for misnøye e.l.
3.7.1 
etter interjeksjoner og kraftuttrykk
3.7.2 
etter egennavn eller tiltaleord
3.7.3 
brukt sterkt affektbetont for å fremheve et eller annet aspekt ved et forhold
3.7.4 
brukt sterkt affektbetont for å fremheve noe(n) som (minst) like viktig som noe(n) allerede omtalt
3.7.5 
i oppfordring eller befaling, inntrengende eller utålmodig, irritert
3.8 
knyttet til svarordene ja, jo, nei eller til lignende svaruttrykk for å gi svaret et preg av selvfølgelighet, eller for å uttrykke at den talende ser på foregående ytring, foreliggende situasjon som overflødig, upassende e.l.
1 
i uttrykk for tid
 på det tidspunkt
; på den tid
1.1 
demonstrativt, mer eller mindre trykksterkt
 på det tidspunkt (som er nærmere angitt i et foregående ledd)
; den gang
EKSEMPLER
  • i går, hvor var du da?
  • i morgen begynner sommerferien; da blir det jubel!
SITATER
  • [det] havde været likfærd ofte nok før i Venaasen; men da havde det ikke været slig stas
     (Hans Aanrud Fortællinger II 1 1923)
  • fordum var det anderledes, … da var det mig, som havde Julians øre
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 355 1873)
  • i skolen; ja, da var vi venner
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 21)
  • Napoleon proklamerte, medens sfinxen mediterte både før og da og siden
     (Henrik Ibsen Digte 148 1875)
  • trykksvakt
     
    han hørte nogen banke gentagne gange … Han stod da op og gik udenfor huset
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 112 1873)
  • når denne beretning begynner har Bjørn Hansen nettopp fylt 50 år … Da er det fire år siden han flyttet fra Turid Lammers
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 5 1992)
  • han blir femti i november, veit du. Det er da vi skal slippe den nye skiva
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 17 1997)
UTTRYKK
da først
 | først da
ikke før (det tidspunktet)
 | jf. først
  • jeg er mange ganger blitt slått av den befrielsen mange kjenner når de blir syke nok. Først da kan de hvile og gi fra seg kontrollen til legen
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • da først gikk det for alvor opp for ham at de hadde havnet trygt på land
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
  • du går først i norrmal klasse … Så ser lærern at du er for dum. Da først kommer’u i hjelpeklasse
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
der og da
på (akkurat) det stedet og det tidspunket (som fremgår av sammenhengen)
  • Sverre bøyde seg fram til [produsenten] for å påpeke ting som ikke var helt ferdige, eller som han der og da besluttet at noe måtte gjøres med
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 26 1997)
nå og da
fra tid til annen
; av og til
  • gutten var meget træt; nu og da faldt han i en døs
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 204 1900)
  • det er nu heller ikke saa meget, en daler nu og da
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 174 1917)
  • Naima var så overrasket at hun hadde sluttet å gråte, det kom bare noen tørre hikst nå og da
     (Torgrim Eggen Hilal 388 1995)
1.1.1 
brukt trykksterkt etter preposisjon
EKSEMPEL
  • fra da av
SITATER
  • og jeg fik med spot beholde, hvad jeg gav. Der er blod på mine hænder siden da
     (Arnulf Øverland Brød og vin 5 1924)
  • et halvt år efter, om høsten nemlig (konfirmationen var blitt udsat til da)
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 254)
  • og når vor kærlighed tilslut har endskab, og afdør, til opstandelse som venskab, skal sangen binde mellem før og da
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 131 1873)
  • fra da av tok Sverre videoinnspillingen på alvor
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 163 1997)
1.2 
brukt, vanligvis trykksvakt, for å vise til, gjenta en (umiddelbart foregående) tidssetning
SITATER
  • da det led ud over Jonsok, da kom veiret
     (Hans Aanrud Fortællinger I 81 1923)
  • når jeg lå der inde på sofaen og grubled over opfindelsen, da aned jeg nok, at den vilde sluge min sidste livskraft
     (Henrik Ibsen Vildanden 164 1884)
  • hver kveld, når solen daler, da kommer flyvende en liden fugl
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 35 1873)
1.3 
om tidspunktet for en (plutselig, uventet) verbalhandling
 med ett
; plutselig
SITATER
  • han glytted ind bag det hvide gardin, – da så han i stuen to
     (Henrik Ibsen Digte 87 1875)
  • [hun] løftet klinken og steg ind. Da sluttet felelaaten med ett
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 212)
  • jeg gikk, med en berusende følelse av endelig å være fri. Da hørte jeg en stemme som ropte
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
1.3.1 
i setning hvor presens brukes for å anskueliggjøre fortiden (såkalt historisk presens)
EKSEMPEL
  • vi spaserte fredelig bortover gaten. Da slår han plutselig til meg
SITATER
  • i sceneanvisning
     
    det er en stund stille. Da kommer Johannes Rosmer ind fra forstuen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 147 1886)
  • Turid og [Bjørn Hansen] går arm i arm nedover et fortau. Da får Turid øye på et bananskall
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 7 1992)
  • hun huker seg ned, runder nok et hjørne … Da stopper hunden
     (Kim Småge Containerkvinnen 9 1997)
1.4 
brukt om (et tidspunkt umiddelbart før) utsagnsøyeblikket for å understreke at det er endepunktet for et bestemt forløp
EKSEMPLER
  • da var vi fremme!
  • da er vi fremme!
SITAT
  • sånn, da var det gjort, sier [helsesøster]. – Jeg kjente faktisk ikke sprøyten en gang, sier [pasienten]
     (Solabladet 01.12.2016/5)
     | jf. sånn
2 
vanligvis trykksterkt; brukt for å uttrykke følge eller noe som er betinget av foregående ytring, foreliggende situasjon e.l.
 i det tilfellet
; i så fall
; når så er
SITATER
  • nu bliver jeg, sandt for udyden vred; og da er jeg ikke til at gantes med
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 80)
  • forrådt? Da ve os alle
     (Henrik Ibsen Catilina 115 1875)
  • [majorinnen] vilde først ikke reise til det gjæstebud, og da troede amtsphysicus Müller og hans kone, de heller ikke vilde
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 117)
  • jeg er mandstærkere end Håkon dennegang; hvorfor da ikke nytte overtaget
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 111 1872)
  • han havde meget, men hun lidet, og efter de menneskelige lighedsprinciper burde de da dele
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 46 1865)
  • han kan ikke gå på toalettet og gulpe opp, hva vil Rosaleen si da?
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 30 1985)
  • man spurte i tillegg også hvilken religion jeg hadde. Jeg svarte da at jeg var kristen
     (Dag Solstad Roman 1987 8 1987)
  • [Bjørn Hansen] trodde på hennes forsikringer … Men hvorfor ble han da sjalu?
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 27 1992)
  • [Bjørn Hansen] orket ikke tanken på å gjøre henne så vondt. For hva ville da skje?
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 28 1992)
  • det tror jeg ikke kommer til å bli noe problem. – Da har ikke du snakket med Solveig, tenkte Sverre
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 29 1997)
2.1 
først i en hovedsetning for å vise til, gjenta innholdet av en foregående (eller underforstått) betingelsessetning eller leddsetning med lignende funksjon
SITATER
  • hvad det første punct angaaer, da er det indlysende at …
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 220)
  • naar I har gjort rede og rigtighed for eder, da kan I drage hvorhen I lyster
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 268 1873)
  • var det sandt, hvad blev sagt, da havde hun staat brud i snehvit silkekjole
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 267)
  • kom vi alle op i takten, da blev ret på et og andet, som er vrangt ænnu i landet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 162)
  • [Bjørn Hansen] trodde ikke at Turid Lammers bedro ham, han kunne ikke i sin villeste fantasi forestille seg det, da ville hun ha sagt ham det rett ut
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 29 1992)
  • – Jeg tar 25.000 [eksemplarer av albumet] – Da får du ringe ordrekontoret
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 17 1997)
2.2 
først i en hovedsetning for å vise til, gjenta innholdet av en foregående (eller underforstått) årsakssetning eller leddsetning med lignende funksjon
SITAT
  • fordelen med at AIDS er i omløp, er at da trenger du ikke lenger frykte rabies så intenst
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 21 1985)
2.3 
muntlig sluttstilt i (ofte forkortet) spørsmål foranlediget av foregående ytring; etter trykksterkt ledd, brukt mest av rytmiske hensyn
EKSEMPEL
  • sammen med et trykksterkt da med tidsbetydning
     
    hva gjorde dere da, da?
SITATER
  • professor Rubek: «Det er længe siden jeg har set en solnedgang på fjeldet.» – Irene: «End en solopgang da?»
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 153 1899)
  • hvis … paret på bildet ikke er Simpson og Edward … hvem er det da?
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 51 1985)
  • det er [Marius] som har overtatt jobben til Roar Åsheim. – Roar sin jobb? Hva gjør Roar nå da?
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 9 1997)
  • javisst kan poesien beskrive det f-første møte. Men etterpå da … Dagen derpå
     (Knut Faldbakken Glahn 137 1985)
2.4 
brukt trykksterkt etter spørreord for gjentagelse, nærmere spesifisering av spørsmålet eller av rytmiske hensyn
SITATER
  • Fjeldbo: «Han stemmer ialfald ikke på dig.» – Stensgård: «På hvem da? På hvem, spørger jeg?»
     (Henrik Ibsen De unges forbund 147 1874)
  • Brack: «Jeg tror nu, at skylden ligger andetsteds.» – Hedda: «Hvor da?»
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 101 1890)
  • se der på taket, sa jeg til mor. – Hvor da? – Der oppe, sa jeg
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • – En som vil snakke med deg. – Hvem da?
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
  • det var bare ekte kjærlighet som gjaldt … Kjærlighet til hvem da, meg?
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • – Har du kjøpt [platespilleren]? – Jeg har arva den … – Arva den? Etter hvem da?
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
2.5 
brukt for å kontrastere et setningsinnhold med noe foregående (av dårligere kvalitet, lavere verdi e.l.)
SITATER
  • den grønklædte: «Inde i Ronden har faer min sit slot.» – Peer Gynt: «Da har moer min et større, såvidt jeg fatter.»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 68)
  • De skriver [aldri] andet end at frøken Solomon er den bedste skuespillerinde i verden. Nei, da er der langt mere variation i min del av avisen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 157)
  • hvis vi kaster ut Ulrik, blir han gal. Da er det bedre at han slår ut en og annen tann på noen av [de andre elevene]
     (Jens Bjørneboe Jonas 329 1955)
  • – Du kan ikke stole på lacrima-misbrukerne, da er det bedre med god, gammeldags amfetamin
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2.6 
i forbindelse med innskrenkende og presiserende adverbiale ledd som særlig, først og fremst, fremfor alt
SITATER
  • beskæftigelsen med dette drama havde nødsaget mig til … at fordybe mig i Norges middelalder, navnlig da i den senere del af samme
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug X 1883)
     | fra forfatterens forord
  • herefter blir det nok bedre for os … Især da for dig
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 88 1892)
  • det er badet, vi skal leve af allesammen, og mest da vi husejere
     (Henrik Ibsen En folkefiende 56 1882)
  • jeg ville ikke mangle et mulig nøkkelvitne til min første store drapssaks store finale – og fremfor alt da ikke den som var min hovedmistenkte
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
2.6.1 
i andre innskrenkende tilføyelser
SITATER
  • hver kveld bragte vi i regelen med os hjem en to tre stykker, … forudsat da, at dyrene laa nogenlunde hændig til
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 77 1903)
  • han lot henne se på TV med hodetelefoner, forutsatt da at lyden var skrudd så lavt at ingenting nådde ut til kjøkkenet
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 51 2010)
2.7 
brukt for å markere at setningen inneholder en slutning på grunnlag av foregående ytring, særlig en slutning som bygger på en bestemt tolkning av den annens intensjoner; av og til med bibetydning av utålmodighet eller irritasjon
SITATER
  • – Jeg trenger deg her, sa Sverre. – Jeg vil ikke du skal gå. – Skal vi ligge sammen, da? [sa Solveig]
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 35 1997)
     | så du mener vi skal ligge sammen?; jf. så
  • Inge begynte av en eller annen grunn å gå oppover bakken, selv om Roy mente det ville være kortere å gå nedover mot gartneriet. Men han ville vel bare gå seg en tur da, tenkte Roy, det var tross alt en fredelig kveld
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
  • – Vi må snakke litt først. – Snakk, da!
     (Skam Sesong 2, episode 6 2016)
3 
brukt trykklett, aldri først i setningen; med en viss tilknytning til en foregående ytring eller til en situasjon, for å uttrykke affekt, holdning e.l.
3.1 
brukt for å konstatere, bestemme, tillate noe e.l, på grunnlag av noe foregående eller ut fra selve situasjonen
 | jf. nå
EKSEMPLER
  • på gjensyn, da
  • ha det, da
  • så sier vi det, da
  • det var da merkelig!
SITATER
  • de ord, der flød, som om de kom fra hjertet lige hid, – de var da kun en frase-flom
     (Henrik Ibsen Digte 74 1875)
  • se saa fik jeg da ryddet bulen for en gangs skyld
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 120)
  • Trond prests skriftemål! Altså kom det da alligevel
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 88 1872)
  • philisterne tænkte, blandt meget andet: nu har vi da faaet en rise i landet
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 142)
  • hørte du det ogsaa? Det var da et forfærdeligt ul
     (Vilhelm Krag Baldevin 120 1925)
  • det er da besynderligt, at ikke postbudet kommer
     (Henrik Ibsen En folkefiende 18 1882)
  • nå, vær så god da. Der er dækket
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 83 1892)
  • Hjørdis (kaster buen til kinden og skyder): Så far da den sidste færd
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 124)
  • Ragnar og onkel siger at jeg skal. Og så får jeg jo føje mig da
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 18 1892)
  • nå, så bli’, siden De endelig vil da
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 189 1892)
  • det er ikke jagtvejr idag! Sligt mørke da; en kan knapt se frem for sig
     (Henrik Ibsen Vildanden 213 1884)
  • i forkortet edlignende utbrudd
     
    Pastor Manders: «Deres afdøde hustru meddelte fru Alving den rette sammenhæng …» – Engstrand: «Nå så skulde da –! Gjorde hun det alligevel?»
     (Henrik Ibsen Gengangere 89 1881)
  • det var da faen til gut! – er han nu her ogsaa!
     (Alexander L. Kielland Jacob 17 1891)
  • [han] ristet sakførerens haand: «Godnat da, og takk for i aften»
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 55)
  • jf. tittel på novellesamling
     
    Godnatt da du
     (Rolf Stenersen 1931)
  • kemner, det måtte da være noe for deg
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 13 1992)
  • hva i all verden skulle han være kemner for? … Det var da litt av et innfall, tenkte han, forbauset
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 14 1992)
  • hvis vi ikke vinner lørdag er det morn da
     (Dagbladet 04.06.2009/26)
     | se morna
3.2 
nå vanligvis sluttstilt; i spørsmål som uttrykker en eller annen holdning til foregående ytring eller en bestemt situasjon
SITAT
  • i forkortet spørsmål
     
    «Nu skal du bare høre, far!» – Doktor Stockmann: «Nå da?»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 182 1882)
3.2.1 
brukt for å uttrykke engstelse
SITAT
3.2.2 
brukt for å uttrykke overraskelse, forundring
SITATER
  • Bonnevie: «Jo, du er nok voksen, Charlotte.» – Charlotte: «Hvorfor behandler de mig som barn da?»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 7)
  • – Jeg makter ikke å holde en profesjonell avstand … – Å? Er ikke det normaltilstanden da?
     (Kim Småge Containerkvinnen 16 1997)
3.2.3 
brukt for å uttrykke indignasjon, utålmodighet
 i all verden
SITATER
  • syg! De! … Hvad skulde der da fejle Dem, kære?
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 40 1892)
  • hvor bli’r De da af, Malene? Jeg har gået her og ringet to gange!
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 156 1896)
3.2.4 
brukt beroligende eller nedlatende i spørsmål, særlig når man snakker til barn e.l.
EKSEMPEL
  • hva heter du da, gutten min?
SITATER
3.3 
midtstilt; i spørsmål med fortellende setnings ordstilling; brukt for å uttrykke en antagelse, ofte med bibetydning av forbauselse
SITATER
  • min familie er beskæmmet ligeså fuldt, som proprietær Monsens. Ja, De har da vel hørt om Monsen?
     (Henrik Ibsen De unges forbund 193 1874)
  • å, lad dem snakke! De kan da vel ikke livet af mig rakke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 28)
  • men Gud! – det var da vel ikke ham – bondegutten?
     (Alexander L. Kielland Jacob 60 1891)
  • Max: «Du takker mig fordi jeg lover å gå –» – Estelle: «Men Max! Du er da ikke sentimental?»
     (Helge Krog Blåpapiret 50 1928)
3.4 
vanligvis sluttstilt; i tilføyelser som tjener til mer presis formulering av noe foregående, (særlig) til å gi uttrykk for en reservasjon
 | jf. det vil si
SITATER
  • [han] kunde ha det usørgende at kalde – det vil da si, naar han stelte net og forsigtig
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 296)
  • lidt drak vi ogsaa – ja brændevin da
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 308 1879)
  • han har jo ingenting lært – sådan grundigt. Undtagen det at tegne da
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 9 1892)
  • mådehold, det er en statsborgers første dyd, – efter min mening da
     (Henrik Ibsen En folkefiende 55 1882)
  • grosserer Werle drikker sig aldrig fuld, – så vidt jeg ved da
     (Henrik Ibsen Vildanden 174 1884)
  • nu skal jeg fortælle Dem en underlig historie. Hvis De vil høre på den da
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 33 1892)
  • når jeg rejser, – om jeg rejser da, – … så har jeg ikke en nøgle at gi’ fra mig
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 183 1888)
  • Marius var ikke komfortabel med vitsen – hvis det da var en vits
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 7 1997)
3.4.1 
brukt for å uttrykke en sterkere reservasjon eller innvending
SITATER
  • men saa la [moren] til: «Hun kunde da gjerne beherske sig en smule»
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 117 1919)
  • «Heldigvis har jo baade Deres hr. far og presten Sættæm til nogen grad røgtet kaldet.» – «Aa – Sættæm har nu ikke overanstrængt sig da»
     (Bernt Lie Mot Overmagt 30 1907)
     | har ikke akkurat overanstrengt seg
  • [kunne han ikke] ha nøyd seg med å ta initiativ til et mekanisk verksted. Det kunne da ikke være nødvendig at han personlig skulle påta seg den daglige beskjeftigelsen med det
     (Dag Solstad Medaljens forside 39 1990)
  • det er da bedre ting man kan bruke hodet til enn å stupe
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
3.5 
i alle fall
; i det minste
SITATER
  • jenten svarte ikke noget videre … men det kom da ud av hende, at Ingri var død om morgenen
     (Hans E. Kinck Emigranter 279 1904)
  • madlyst har han da, Gud ske lov
     (Henrik Ibsen Gengangere 44 1881)
  • nej vent! En erindring fra mig skal De da ha’ med Dem
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 192 1890)
  • Fru Alving: «Osvald, – så elsker du heller ikke mig!» – Osvald: «Dig kender jeg da ialfald –»
     (Henrik Ibsen Gengangere 152 1881)
  • til mig kan De da sige det. Vi to er jo så gode venner
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 118 1886)
3.6 
midtstilt; brukt forsterkende for å begrunne eller underbygge foregående ytring, ofte for å komme en eventuell innvending i forkjøpet
 | jf. jo
SITATER
  • Johan blir her hos mig, kære Betty. Jeg må da høre lidt om forholdene derover
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 83 1877)
  • Solness: «Sang jeg?» – Hilde: «Ja, det gjorde De da rigtignok.»
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 62 1892)
  • jeg mærket ingenting, og jeg talte da med ham i flere minutter
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 111)
  • det er mulig jeg ikke har vært så frekk at jeg har bedt om noe [gudsbevis] det ville da også vært imot troens forutsetninger
     (Dag Solstad Roman 1987 9 1987)
  • [bare kjøpstedene og ikke ladestedene] hadde de opprinnelige byprivilegiene … som hovedregel var da også kjøpstedene både større og mer solide enn ladestedene
     (Dag Solstad Roman 1987 17 1987)
  • hvorfor må drabantbyene i Groruddalen alltid sammenlignes med Oslo sentrum? Det er da ikke særlig annerledes på Nordstrand, Vinderen, Tåsen eller i Holmenkollåsen
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
3.6.1 
brukt sterkere affektbetont i setninger som har karakter av irritert eller overbærende utbrudd
EKSEMPLER
  • det får da være måte på!
  • det får da være grenser!
SITATER
  • for fanden, kan ikke han, Gråberg, vente en dags tid eller to? Det står da ikke om livet, ved jeg
     (Henrik Ibsen Vildanden 100 1884)
  • det var da noget enhver maatte skjønne, at det tidligere eller senere maatte gaa ud med ham
     (Hans Aanrud Fortællinger I 223 1923)
  • men kjære vene, det var da bare en liten spøk
     (Oskar Braaten Bams 264 1921)
  • hun gik da i lovlig erende!
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 276)
  • jeg kan da umulig vite om dette er kjærlighet
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 9 1992)
3.6.2 
brukt forsterkende i setninger med verb som tro, håpe, tenke, mene e.l., særlig sammen med nektelse e.l.
 | jf. virkelig
EKSEMPEL
  • det kan jeg da aldri tenke meg!
SITATER
  • når vi bare farer frem med mådehold, så kan jeg da aldrig tænke mig, at dette her kunde være farligt
     (Henrik Ibsen En folkefiende 95 1882)
  • aldrig havde jeg da tænkt det om Billing
     (Henrik Ibsen En folkefiende 105 1882)
  • det kan jeg da aldrig tro
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 130 1909)
3.6.3 
brukt for å uttrykke tvil eller forbehold
SITAT
  • «Hva skjedde?» «Vi betalte og gikk inn.» «Alle sammen?» Eidesen tenkte seg om. «Jeg tror da det. Jeg mener: tre av oss … »
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring 153 2000)
3.7 
sluttstilt; knyttet forsterkende til affektutbrudd, uttrykk for misnøye e.l.
SITAT
  • det er liksom økkonomene som skal gi ut skiver nå, da? sa Børge forurettet
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 10 1997)
3.7.1 
etter interjeksjoner og kraftuttrykk
EKSEMPEL
  • uff da!
SITATER
  • ([Gina] åbner døren, studser, farer sammen og viger tilbage): «Åh! Uf da!»
     (Henrik Ibsen Vildanden 140 1884)
  • skulde jeg flytte hjem til dig? Til et sligt hus? Fy da!
     (Henrik Ibsen Gengangere 11 1881)
  • aa føi da!
     (Hans Aanrud Fortællinger III 105 1923)
  • «Mådeholdsforeningens skål!» – En stemme: «Fy for fan’ da!»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 142 1882)
  • men jøss da, – hvorledes er det, du ser ud!
     (Henrik Ibsen Vildanden 215 1884)
  • Stockmann: «De har revet en flænge i mine sorte buxer også.» – Fru Stockmann: «Å nej da; og det er de bedste du har!»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 178 1882)
  • ja så da! Så De kan sé hornene, De?
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 172 1899)
  • – Men faen heller da!
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
3.7.2 
etter egennavn eller tiltaleord
SITATER
  • Osvald da! Er du gal? Slip mig!
     (Henrik Ibsen Gengangere 69 1881)
  • men saa herregud da, Ulrikke; husk paa du er i en dannet familie
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 20)
  • nej men mor da, – hvor kan du snakke slig?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 82 1882)
UTTRYKK
du da
 | De da
  • brukt når man godmodig bebreidende slår en annens ytring hen i spøk
     
    «Aa Jenny – er du ikke lei for det – at jeg kommer saan og forstyrrer alle dine planer?» … «Du da. – Nei jeg var jo halvveis bestemt paa det fra før, ser du»
     (Sigrid Undset Jenny 132 1911)
3.7.3 
brukt sterkt affektbetont for å fremheve et eller annet aspekt ved et forhold
SITATER
  • alle mors og bedstemors kniplinger – de brændte ogsaa. Og tænk, – smykkerne da!
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 170 1892)
  • «Forferdelig, aldeles forferdelig, helt fryktelig. Og så her da!»
     (Kim Småge Containerkvinnen 17 1997)
3.7.4 
brukt sterkt affektbetont for å fremheve noe(n) som (minst) like viktig som noe(n) allerede omtalt
SITAT
  • tenk på alle min fattige ungdoms lommepenger jeg sløste bort på kondomer! [sier han] Og jeg da, sier hun, som har tatt farlige hormoner til hverdags i alle år, bare for at du skulle få slippe tyngden av faderlig ansvar!
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 196 1985)
3.7.5 
i oppfordring eller befaling, inntrengende eller utålmodig, irritert
EKSEMPEL
  • vær så snill, da!
SITATER
  • Digteren: «Og jeg synes De er rar! – Rype (fort og ivrig): «Nej, ikke si det da!»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 18)
  • kom hid da, gut, og hjælp os at vælte karret!
     (Hans Aanrud Fortællinger II 61 1923)
  • hold da kjæft, Jensen!
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 129)
  • hys, hys da, Tomas!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 197 1882)
  • men Ella, vent nu da! Nu løper du jo fra mig igjen!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 20)
  • lad da for fanden være med de troldmandsønskerne! Ser De ikke, vi skal ud og skyde
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 158 1899)
  • kom nå og by da, 9 kroner for en ellegant sovesoffa
     (Sfinx «Vaalern» og andre 20 1929)
  • «Slutt da!»
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
3.8 
knyttet til svarordene ja, jo, nei eller til lignende svaruttrykk for å gi svaret et preg av selvfølgelighet, eller for å uttrykke at den talende ser på foregående ytring, foreliggende situasjon som overflødig, upassende e.l.
SITATER
  • Åse: «Har han også kager?» – Peer Gynt: «Ja da! Et smækfuldt fad»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 114)
  • «Forstyrrer jeg?» sier han. – «Nei da, nei da!» sier Grønsaapa
     (Oskar Braaten Bams 2 1921)
  • Pastor Manders: «… det er mig, som skal bede Dem om forladelse.» – Engstrand: «Å nej kors da»
     (Henrik Ibsen Gengangere 96 1881)
  • Hedda: «… Lad mig få være fri for alt det som stygt er.» – Tesman: «Ja, herre gud da –!»
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 164 1890)
  • etter å ha blitt slikket i ansiktet av en hund
     
    – Nei da, Sæter, jeg kan aldri få nok av kjærlighetserklæringa til bikkja di
     (Kim Småge Containerkvinnen 8 1997)
  • får hun noe profesjonell hjelp … psykolog eller … – Ja, da, avbryter Sundt henne
     (Kim Småge Containerkvinnen 22 1997)