Det Norske Akademis Ordbok

episk

episk 
adjektiv
BØYNINGepisk
UTTALE[e:´pisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter gresk epikos; jf. epos og suffikset -isk; i denne betydningen etter engelsk epic
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap, sjelden
 som er karakteristisk for eller hører til eposet
2 
litteraturvitenskap, om litteraturart
 fortellende (og forholdsvis bredt anlagt)
 | til forskjell fra dramatisk, lyrisk
EKSEMPLER
  • episk skildring av et emne
  • episk diktning, roman
SITATER
  • det er stram episk stil over fremstillingene
     (Aslaug Groven Michaelsen Kunstverket spøker 78 1993)
  • [Jens Bjørneboe] formidler sine synspunkter på romanformen … og sin «uvilje mot den brede, fortellende, episke form»
     (Tore Rem Født til frihet 546 2010)
  • mye av det dagsaktuelle forsvant … idet Ibsen omarbeidet stykket [Brand] fra episk til dramatisk dikt
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 224 2010)
UTTRYKK
episk dikter
epiker
; forteller
  • det svenske sprogs største episke dikter [Johan Ludvig Runeberg]
     (Chr. Collin Bjørnstjerne Bjørnson II (1923) 286)
  • den episke dikter bruker denne fluktuerende fortellerfunksjon til å frembringe sine fiksjoner
     (Jostein Børtnes Polyfoni og karneval 109 1993)
3 
 muntlig
 legendarisk
; storslått
SITATER
  • en snøstorm av episke proporsjoner
     (Dagens Næringsliv 13.03.2003/47)
  • vi står [mht. rasisme] overfor etiske dilemmaer av episke dimensjoner
     (Aftenposten Kultur 2008/105/5/2–3)
  • en helt episk [ski]tur til New Zealand
     (tacky.no 01.01.2009)
  • kommunikasjonen med lageret [var] episk dårlig
     (Lotta Elstad Et eget rom 117 2014)
  • hovedpersonen må jo dø, ellers er ikke kjærlighetshistorien episk
     (Skam Sesong 3, episode 2 2016)
  • vi klinket glassene og snakket om at Oslo faen meg var episk nå i påsken
     (Jon Refsdal Moe Rant 2 31 2019)