brur
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; brura, brurer 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brura
ubestemt form flertall
brurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bru:r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
hun [dvs. elven Vorma] kommer i himmelblaat flaggreliin, med gyngende dandsetrin. Thi Starvals klarinetter de hilste den brudr saa fin
-
når brura flytter til gårds, da skulde hun ha tilgifta med
-
brudgommen svingte brura og løftet henne høyt i været
UTTRYKK
sa brura
muntlig, spøkefullt,
brukt som tillegg til sitat eller fortellende hovedsetning, gjerne
for å hentyde til noe slibrig
-
[hun] lyttet til de to sportskommentatorene som Emma tidligere observerte i baren. De holdt vitsingen sin gående. – Sa brura, kunne hun høre at en av dem ropte(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
sminke/pynte brura
overført, muntlig, spøkefullt
fremstille noe på en flatterende, forskjønnende måte
| jf. pynte bruden
-
det har … gått sport i å sminke brura når selve avgjørelsen skal tas(folkebladet.no 14.08.2014)