Det Norske Akademis Ordbok

brur

brur 
substantiv
BØYNINGen; brura, brurer
UTTALE[bru:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brúðr; jf. brud
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 brud
SITATER
  • hun [dvs. elven Vorma] kommer i himmelblaat flaggreliin, med gyngende dandsetrin. Thi Starvals klarinetter de hilste den brudr saa fin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 182)
  • når brura flytter til gårds, da skulde hun ha tilgifta med
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 16 1929)
  • brudgommen svingte brura og løftet henne høyt i været
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
UTTRYKK
sa brura
muntlig, spøkefullt, brukt som tillegg til sitat eller fortellende hovedsetning, gjerne for å hentyde til noe slibrig
  • [hun] lyttet til de to sportskommentatorene som Emma tidligere observerte i baren. De holdt vitsingen sin gående. – Sa brura, kunne hun høre at en av dem ropte
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
sminke/pynte brura
overført, muntlig, spøkefullt
 fremstille noe på en flatterende, forskjønnende måte
 | jf. pynte bruden
  • det har … gått sport i å sminke brura når selve avgjørelsen skal tas
     (folkebladet.no 14.08.2014)