Det Norske Akademis Ordbok

førstepersonsforteller

førstepersonsforteller 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd forteller
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
 fortellerstemme i 1. person entall av personlig pronomen (dvs. jeg), som brukes ved direkte tale
; fortellende jeg
 | til forskjell fra tredjepersonsforteller
SITATER
  • [forfatteren opererer] med en førstepersonforteller av den mest problematiske sorten; en slik man ikke kan vite om man bør stole på eller ikke
     (Vinduet 1985/nr. 1/67)
  • romanen inneholder … også et par andre førstepersonsfortellere, som først og fremst inntar rollen som observatører av betydningssvangre hendelser
     (Morgenbladet 29.10.2021/41 Frode Helmich Pedersen)