Det Norske Akademis Ordbok

"en-lyd"

65 treff

  • frekvensspektrum

    substantiv diagram som viser styrken av de enkelte komponenter i en lyd som funksjon av deres frekvens jf. spektrumanalysator ...
  • lydmåler

    substantiv instrument til måling av lyd, f.eks. av lydtrykk (lydens styrke), lydens hastighet eller de frekvensene som en lyd består av jf. desibelmåler ...
  • øyde

    adjektiv ubebebodd ...
  • smertetokt

    substantiv smerteri ...
  • bortefra

    adverb fra sted som befinner seg langt unna (en selv) ...
  • filmapparat

    substantiv fotografiapparat med film, til forskjell fra plateapparat, filmfremviser jf. apparat ...
  • epentese

    substantiv tilsetting av en lyd eller bokstav i et ord (for å lette uttalen), f.eks. når man i imperativ av «sykle» skriver «sykle» («sykle forsiktig!&r...
  • prust

    substantiv det å pruste (særlig om den enkelte gang) ...
  • veggesmed

    substantiv dødningur ...
  • jamring

    substantiv det å jamre (seg) ...
  • møller

    substantiv person som eier eller driver en mølle, brungrå fugl i sangerfamilien med hvit underside og sang som avsluttes med en lyd som minner om vann mot et møllehjul viten...
  • astmatisk

    adjektiv som gjelder eller er kjennetegnet ved astma, som lider av astma ...
  • dopplereffekt

    substantiv det at frekvensen av en lyd- eller lysbølge avhenger av den relative hastigheten mellom observatør og kilde ...
  • romklang

    substantiv elektronisk eller elektromekanisk fremstilt effekt som imiterer etterklangen som oppstår etter en lyd i lokaler med forskjellig akustikk ...
  • knyste

    verb gi et knyst ...
  • sitring

    substantiv det å sitre ...
  • mute

    substantiv sordin til (messing)blåseinstrument, kontrollfunksjon som slår av lydakkompagnement ...
  • grålysning

    substantiv første skjær av dagen jf. daggry ...
  • kloroformere

    verb bedøve med kloroform ...
  • fjert

    substantiv gass sluppet hørbart ut gjennom endetarmsåpningen jf. fis ...
  • fremfarende

    adjektiv som farer frem (på en voldsom, aggressiv måte) ...
  • romanforfatter

    substantiv forfatter av roman(er) ...
  • buksesele

    substantiv sele til å ha over skuldrene og til å feste foran og bak i bukse så den holdes oppe ...
  • fjed

    substantiv fotspor, skritt jf. hanefjed ...
  • klukk

    substantiv klukkelyd fra fugl, jf. klunk, klukkende lyd under dempet, tilbakeholdt latter, dempet skvulpende lyd av vann i bevegelse ...
  • sannferdig

    adjektiv som snakker sant, sann, sannelig jf. sannferdigen ...
  • dynamo

    substantiv maskin, apparat som omdanner mekanisk energi (i form av roterende bevegelse) til elektrisk ...
  • ørfin

    adjektiv svært liten, ytterst fin og spe umåtelig varsom, forsiktig ...
  • beklagelse

    substantiv sorg, det å uttrykke misnøye, mishag, unnskyldning ...
  • kvekke

    verb frembringe en enstonig stadig gjentatt lyd, frembringe en lyd som ligner froskens tale med tørr enstonig og støtvis artikulert stemmegi (en svak) lyd fra seg ...
  • hulk

    substantiv (sammenhengende, vedvarende) hulking, (enkelt) gisp og klagende, stønnende hul lyd under hulking jf. hikst ...
  • mukk

    substantiv det å mukke (en enkelt gang) ...
  • spektrum

    substantiv farget bånd som fremkommer når lys brytes (f.eks. i et prisme), jf. absorpsjonsspektrum, emisjonsspektrum, solspektrum, billedlig fremstilling av karakteriske egenskaper ...
  • brask

    substantiv brakende larm, kvister o.l. som brenner lett og sprakende, mas ...
  • klynke

    verb jamre, klage med dempede, svake utbrudd (av gråt, hulk, stønn), ynkelig og (ofte) vedholdende, jf. sutre, jamre, klage, beklage seg, særlig utidig eller på e...
  • fis

    substantiv flatus, gass som (uten sterk lyd) slippes ut gjennom endetarmsåpningen, jf. fjert, promp, løsammunisjon, jf. fispatron, rødfis, blåfis, se bærfis, t...
  • innenfra

    preposisjon, adverb fra innsiden, det indre av, motsatt utenfra, fra innsiden, det indre motsatt utenfra ...
  • revne

    verb få rift(er) eller sprekk(er), sprenge (i stykker) revnende likegyldig ...
  • åndløs

    adjektiv som mangler ånd, høyere tankeliv, intellektuelt liv, som vitner om mangel på ånd som mangler inspirasjon, som mangler inspirasjon og originalitet som mangler ...
  • snøfte

    verb puste sterkt og hørlig (gjennom nesen), lukte, være, snuse (undersøkende, prøvende), pruste (som uttrykk for sinne, indignasjon, avvisning) snufse (sæ...
  • urørlig

    adjektiv som ikke kan beveges, som ikke rører seg, som man ikke kan eller må røre eller krenkesom man ikke må røre fordi man kan bli uren, smittet av det, so...
  • varsko

    verb advare mot, varsle om fare eller risiko, sende advarende rop (særlig ropet varsko), gi beskjed (om at noe farlig, uheldig e.l. kan inntreffe) gi beskjed, informasjon (om noe)gi ...
  • hallo

    interjeksjon ...
  • klunke

    verb klukke, lage en lyd som minner om støtvis rennende vann, jf. klunkeflaske, småspille jf. klimpre ...
  • hoste

    verb med særegen lyd støte luft ut gjennom stemmespalten for å fjerne slim eller fremmedlegemer fra luftveiene, vilkårlig frembringe en lyd som ved hoste, sæ...
  • progressiv

    adjektiv som (stadig) øker, utvikler seg, som stiger med inntektens eller formuens størrelse, som virker fremover (sosialt og politisk) fremskrittsvennlignyskapende og avansert ...
  • rop

    substantiv det å rope (en enkelt gang), en vekters utroping av tid og vindretning til bestemte tider lyd, ord uttalt med høy og tydelig røst som bønn, anmodning, befal...
  • utstøte

    verb skyve, puffe, støte ut, støte ut bakover av kanonløp (prosjektil som ikke er blitt skutt ut), vise bort, utelukke (fra fellesskap, samfunn) sende ut, plutselig s...
  • lyd

    substantiv stillhet, ro, oppmerksomhet (som gjør det mulig for en som taler å bli hørt), jf. ørenslyd, sanseinntrykk oppfattet gjennom øret, hørselen, s...
  • løpsk

    adjektiv vill, som vognfører har mistet kontrollen over ved at bremsene har sviktet e.l. som har løpetid jf. løpe ...
  • tyst

    adjektiv stille, dempet, som beveger seg, arbeider, virker uten lyd, støy som ikke taler, gir lyd fra seg ...
  • sakte

    adjektiv dempet, forsiktig ikke forhastet eller voldsom, langsomt, (langsom og) varsom motsatt rask, vel ...
  • skjelne

    verb sanse, især se eller høre (noe) akkurat så klart og tydelig at man kan bestemme og identifisere det, se forskjell på jf. skjell ...
  • forgård

    substantiv gård, bygning foran en bygning, til forskjell fra bakgård, gård, gårdsplass foran en bygning, sted som ligger svært nær, minner om eller fungerer ...
  • tippe

    verb skråstille (for å tømme), tømme (lass) ved hjelp av tipp bringe vekten over på én side, fra én side til en annen (og derved oppheve likev...
  • raspe

    verb arbeide, bearbeide med rasp, rivjern eller lignende redskap for å jevne (avrunde) overflaten (f.eks. på tre, lær, horn, hov), bearbeide med rasp, rivjern for å...
  • lokke

    verb prøve å få (noen) til å gjøre noe ved å overtale, overtale, narre (noen) til å følge med eller være med på noe, forf&osl...
  • fjern

    adjektiv som ligger langt borte, sted langt borte, som kommer langt borte fra, som ligger langt tilbake eller langt fremme, langt ute i slekt, bekjentskapskrets, som har uklar, svak forbindels...
  • brekke

    verb (ved bøyning, trykk) få til å briste, knekke(s) få til å løsne ved å bøye eller bryte, som gjør en eller flere knekk, som er...
  • gli

    verb bevege seg jevnt og lett (friksjonsløst, lydløst), forløpe uten vanskeligheter, utvikle seg umerkelig miste støttepunktet, fotfestet (på grunn av gla...
  • rope

    verb gjøre forsterket bruk av stemmen for å bli hørt, vitne skrike (som uttrykk for smerte), uttale, si (noe) med løftet stemme, med høy røst, kal...
  • ytterste

    adjektiv, adverb som har plass, befinner seg lengst ute mot rand, grense, utkant e.l., som utgjør den delen som ligger lengst ut mot kant, rand, endepunkt som har plass, befinner seg lengst ute...
  • vær

    substantiv tilstand i atmosfæren nærmest jordoverflaten med hensyn til nedbør, sol, vind, temperatur o.l., TV- eller radioprogram med værvarsel jf. sammensetninger som g...
  • der

    adverb på det stedet (hvor den talende ikke befinner seg på utsagnstidspunktet), motsatt her, mens, ...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 65 av 65 totalt