snøfte
verb
MODERAT BOKMÅLsnøftet, snøftet, snøfting 
preteritum
snøftet
perfektum partisipp
snøftet
verbalsubstantiv
snøfting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[snø`ftə]
BETYDNING OG BRUK
1
især om dyr
puste sterkt og hørlig (gjennom nesen)
; pruste
; pese
SITATER
-
snøftende og stampende kom hestene labbende
-
derude snøfted den vrede drage
-
jeg hører snøftende lyd [av en ku]
-
mellom hver slurk snøftet han som en trøffelgris på sporet(Gert Nygårdshaug Honningkrukken 72 1985)
-
griser … snøftet over utslengte skyller(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
-
han hørte hvordan [oksen] snøftet og buret og sparket utålmodig med framføttene| jf. bure
1.2
om mennesker
pruste (som uttrykk for sinne, indignasjon, avvisning)
; fnyse
SITATER
-
den gamle stødte forbitret sin stok i jorden, snøftede vredt
-
[du] snøfted gjennem næsen af sinne
-
hun snøftet, holdt på å sette røken i halsen igjen
-
de snøftet over norsk prispolitikk(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
-
Florence Fredensborg snøftet lavt som om hun skulle ha seg frabedt slike løgner
-
«nei, det er bare overtro,» snøftet hun(Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
2
snufse (særlig under gråt)
EKSEMPEL
-
snøfte og hulke
SITAT
-
nogle gamle koner græd og snøftede(Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 202)
3
overført
gi en lyd som ligner dyrs snøfting
SITATER
-
skibet snøfter og lægger siden med vellyst ned i den kolde bølge
-
en av fetterne til mor startet sveivemotoren på båten, og dermed snøftet snekka gjennom krappsjøen(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)